Scroll To Top

2014

Volulez-vous for en skive!

Originalitet bør ikke være musikkens mål. Men det kan også bli usjarmrende når inspirasjonskildene står fram som overtydelige. Alternativt kan man gjøre pastisjen med en så stor grad av selvtillit at man snur alt til sin ...

Panoramas offisielle årsliste 2014

Vår redaksjon har talt: Her er vår liste over årets beste musikkalbum! Et norsk band flyr høyt som en drake på Panoramas årliste denne gangen.   Det er nemlig andreskiva til Highasakite som troner øverst på ...

Frodes foretrukne 2014-fabelaktigheter

Det er i høst femten år siden jeg begynte å skrive for Panorama. Ting har forandret seg på alle fronter musikalsk, både personlig og generelt. Og spør du meg er det til det bedre. Musikkåret 2014 ga ...

Mats’ mørke mandler fra 2014!

Siden jeg begynte i Panorama i begynnelsen av forrige tiår har min musikksmak veltet frem og tilbake gjennom sjangerkorridorene uten særlige fordommer; det har blitt mye frijazz, støyvegger, lo-fi popharmonier og knakende fet country. I de ...

Panorama-skribentenes favoritter – 2014

Det er årslistetid igjen, og Panoramas bidragsytere lister opp sine favoritter fra 2014. Sjekk listene våre her før du skriver brev til nissen.   FRODE JØRUM ALBUM: 1. The Hotelier – Home, Like Noplace Is There ...

182 låter du bør høre før nyttår

Vi har bedt våre musikkskribenter om å samle sine favorittlåter fra 2014 i én spilleliste. Resultatet er drøye 12 timer med auditiv eufori. I forrige måned publiserte vi spillelisten vår over 132 album fra 2014 som ...

Ariel flink (og litt slitsom!)

Det er kanskje tilfeldig eller et uttrykk for en ukritisk tidsånd, men jeg synes nå uansett at for mange av platene som strømmer forbi nå om dagen er så forbaska lange. Ta Ariel Pinks siste for ...

132 album du bare MÅ høre før nyttår

Musikkåret 2014 nærmer seg slutten. Hvor godt oppdatert er du? Vi har bedt våre anmeldere om å samle alle av årets albumutgivelser som er verdt å høre på i én spilleliste. Her er den! Dersom du ...

Fine stemninger, men lite minneverdig

Anders Brørby er et ubeskrevet blad for min del. Han har bakgrunn fra postrockprosjektet Radiant Frequency som slapp en plate i 2010. Han debuterte som soloartist i år med intet mindre enn en ep og to ...

Karriereoppsummering på vinyl

Norsk synthpop har eksistert siden åttitallet, verdenskjent gjennom a-ha og kommersielt relansert  i de senere år gjennom blant andre Donkeyboy. Samtidig har det eksistert en parallell undergrunn her til lands der det har blitt produsert EBM og ...

Klangen av honning og flykræsj

Deilige, produktive og provoserende Foxygen. I det ene øyeblikket føles det som om de serverer deg smaken av honning, i det neste er det som om kursen peker rett mot fjellveggen. På en av årets lengste ...

Gruvestøvsoperaen

Hippe indiemusikere som lager musikal? Det høres unektelig ut som et mareritt. Men resultatet er faktisk blitt et ganske fint stykke americana ikledd vademel og kyser, dandert i et tjukt lag med gruvestøv. Kall denne plata ...

En smule for bergensbehagelig

Tuftet på klassiske norske popnavn som Chocolate Overdose, Pogo Pops og Sergeant Petter er Evig Din For Alltid ute med sin andre plate. Den altoverskyggende triveligheten er fortsatt deres største aktivum for innbyggere i hansabyen. Men samtidig ...

TOPS scorer!

Et dusin sterke låter, den mest sensuelle stemmen i demokratiet Canada og en beroligende og nedkjølende tone i en alt for varm høst. En tassende glede som øker sin verdi for hver runde. Om debutplaten til ...

Pstereo 2014: En festivalrapport

Det er midt i august i Trondheim og gjennom tiårene har denne uka først og fremst vært tida da nye studenter har kommet til byen og gjort seg bemerket på godt og vondt. Men de siste ...

Trøbbel og triumf i sexoteket

La Roux viser seg fram som en seig og kompromissløs rødstrupemor med et ekte hjerte for sangene sine. Dessverre ødelegger hun litt ved å sparke dem ut av redet sammen med en gjøkunge eller to. Det har ...

Tilbakelent Chrissie Hynde

The Pretenders’ frontkvinne Chrissie Hynde utgir soloalbum. Det burde hun ikke gjort. Jeg så The Pretenders første gang i Chateau Neuf svært tidlig på 80-tallet. De hadde den gang kun utgitt én plate, og de gnistret av ...

En aften i popsymfonien

Etter en litt oppskrytt debut er amerikansk-japanske Kishi Bashi tilbake. Også denne gangen får han anmeldere over hele verden til å bøye seg i støvet, skjønt denne gangen er skamrosen virkelig helt fortjent. Jeg tror det ...

Litt for mye gruff, Gruff!

Gruff Rhys fjerde soloalbum innehar noen fantastiske høydepunkter, men den har samtidig ikke evnen til å holde på oppmerksomheten hele veien. Super Furry Animals har vel aldri vært et band jeg har hørt mye på, selv ...

Blødende pophooks

Shy Boys er nettopp som navnet antyder en liten gjeng forknytte gutter – dog med et manifest for musikken sin som nærmest var klart før de var teknisk i stand til å fremføre sine følsomme og ...

Melodisk publikumsfrieri

Kamelot + Tellus Requiem + Divided Multitude Byscenen, Trondheim 7. juni 2014 Foto: Fridtjof Johansen Allerede i det jeg ankommer Byscenen denne solfylte lørdagskvelden ser jeg en ganske betydelig flokk med metalfans, som har gitt sol ...

Hjelp, vi er i alvorsbransjen

Kent hverken overrasker, skuffer eller imponerer denne gangen heller. Men gamle nevrotiske fans vil nok trykke også denne platen til sitt bryst. Jobben i Panorama.no er frivillig og ubetalt, jeg trenger ikke høre på Kent av ...

Overskudd fra bandbussen

Spindelvevpop: adjektiv blant annet brukt om en del musikk publisert av plateselskapet 4AD. Kjennetegnes av mørk og tander populærmusikk med kvinnelig vokal, bygget på eksperimentelle og motstandsdyktige materialer som klistrer lytteren fast til musikken. Eksempel på artist: ...

Romantisk-sørgmodig kammerpop

God låtskriving er viktigere enn fantastisk produksjon, originalitet og oppfinnsomme akkordprogresjoner. På debutplaten sin utøver More Yellow Birds en skamløs hommage til Radiohead, men tar samtidig med seg akkurat nok av sitt eget til at det ...

Tenk koffert i sommer

American Suitcase gir oss tolv sommerlige låter breddfulle av harmonier og koringer i klassisk Teenage Fanclub-stil. Ensomformigheten trekker bittelitt ned. Men kvaliteten på låtene trekker opp, opp, opp! Jeg tilhører dem som dypest sett mener at ...

Du fengende alpakka!

Alpaca Sports krever ikke mye mer av lytteren enn et lyst sinn og et varmt, bankende pophjerte. Det gir jeg så lett disse søte svenskene. Omslaget på Sealed With A Kiss, bandets debut, er en tweepopklisjé ...

Helvetesvisjoner med en skvett fløte

I kjernen av den mystiske og beksvarte grotterocken til bandet Beth Israel ligger det en kime av noe som minner sterkt om et slags håp. Det er både vakkert og stygt på samme tid, en ytterst ...

Hårdrocken lever!

Nei, du og du, dette var moro. Å få en cd i posten av et band du aldri har hørt om, med et cover som ser ganske uspennende ut, for så å sette det på og ...

Inviterende indietronica

Når man hører på The Go Finds nye album føler man seg ubevisst plassert hjemme i sofakroken hos den belgiske musikeren. Det kan sikkert bli i koseligste laget for enkelte, mens andre vil stortrives. Etter fire ...

Norsk gammelråkk

På brei østkanddialekt og en vital blåserekke tar Norsk Råkk underdoggens parti. Sympatisk på mange måter, men over seksten spor holder det ikke helt. Enkelte band makter å gjenspeile nåtiden, kanskje til og med formidle noe ...

Akustisk pop i eliteklassen

Tenk deg Cambridge om våren med sine rustikke bygninger, velfriserte plener og kanaler. Folkpopen til bysbarna i Model Village kan godt være soundtracket til en rusletur i slike omgivelser. På min arbeidsplass (for ordens skyld: det ...

Med hjertet på utsiden

Nostalgi er et våpen, slik en gammel låtfavoritt av meg sier det så fint (Hei, Crash/The First Cut!). Og det er noe med amerikanske The Hotelier (tidligere The Hotel Year) sitt album Home, Like Noplace Is There ...

Solstråler og psych

Et passende soundtrack til årets første utepils? Hippe serveringssteder trenger ikke gå et skritt lenger. Velkommen inn i en verden av vindskeiv undergrunn, utstrakt koring, sekstitallsreferanser og skjelvende gitarer.Axxa/Abraxxas, alias Ben Asbury, består alene av en ...

For mye av det drømmende

Forseggjort popmusikk med drømmende preg kan være ufattelig vakkert. Men når variasjonen uteblir kan det bli mye når tolv låter skal konsumeres i rekkefølge. Deri ligger dette New York-bandet sitt problem, de tenderer mot å drømme ...

Fuzz til folket!

The Cheaters fra Tønsberg følger opp debuten etter sju års funderinger og heftig turnering. Resultatet bør fungere som forskrift, instruks og lov for hvordan melodistyrt rock’n’roll skal høres ut. Jeg prøver å markere meg som popanmelder ...