Raise The Pressure – Sommer, sol og… elektronikk
Marrs gamle gruppe, The Smiths, er forever og alltid begravd, mens signalene for New Order (Sumner’s egentlige band) overhodet ikke antyder at det er slutt på den kanten. Johnny Marr har til og med uttalt at Electronic fra nå av er hans faste band, og at hans utallige gjesteopptredner hos minst et dusin andre mer-eller-mindre kjente artister er historie. Så da får vi bare tro at vi vil høre mer fra denne duoen i årene som kommer.
Raise The Pressure bygger videre på det som engang ble grunnlagt i albumet Electronic i 1991. Men mens Electronic var en gigautgave av et ordinært New Order, føler jeg at Raise The Pressure blir etslags New Order light. Blandingen av de to 80-tallsgruppene (Smiths/Order) er også denne gangen forholdsvis skjevt fordelt, prosentvis ca. 80/20 i New Orders favør.
Forrige gang fikk radarparet hjelp av bl.a. Neil Tennant fra Pet Shop Boys, mens innleid støtte denne gang kommer fra ex-Kraftwerker Karl Bartos, uten at det gjenspeiler seg i samme grad (bortsett fra på How Long). Electronic har tatt ett skritt tilbake i tiden, og havner en plass på siste halvdel av 80-tallet når det gjelder musikalsk inntrykk. Låtene er fremdeles fengende og flotte, men uten det lille ekstra som gjorde forgjengeren så spesiell. Jeg vil tro at flertallet av sporene på Raise The Pressure har hit-potensiale, men ser dem da samtidig for meg i miksete utgaver som vil gjøre dem mer unike enn hva de fremstår som på albumet her.
En ting er ihvertfall sikkert; denne musikken hører sammen med sol og sommer, og gjør seg spesielt godt i tiden vi nå er inne i. Hør bare på singelen Forbidden City og Second Nature som begge overgår det meste av hva New Order har gjort. Det er her man forstår hvilken påvirkningskraft Marr egentlig har hatt på Sumner.
