Trouble Every Day (Original Soundtrack) – Dypt og annerledes
Her gir Tidersticks atter en gang lyd til en film av Claire Denis; forrige forsøk var lydsporet til hennes film Nenette Et Boni i ’96. Trouble Every Day har allerede skapt furore i store deler av Europa med sine fremstillinger av sex og kannibalisme(!) og det er kanskje passende at nettopp Tindersticks også her fikk jobben. Ikke mange band klarer å mane opp gravferdsmusikk på den måten dette bandet gjør det.
Store deler av lydsporet til Trouble Every Day er instrumentalt og minimalistisk. De skaper en følelse av uhygge i stereoanlegget. Det er mye luft mellom tonene i flere av sporene på plata og dette er med på å lage til en nerve i musikken. Selv om mye av materialet som presenteres her kan virke noe utypisk for bandets vanlige output, er det likevel lett gjenkjennelig Tindersticks. Den tristessen de alltid har hatt som grunnlag i sin musikk, kommer også frem på dette albumet, men i en noe mer intim form.
De gangene Stuart Staples derimot slippes til med sin hulkende stemme, setter bandet sitt sedvanlige stempel på musikken. Et spor som Opening Titles er nesten guddommelig godt arrangert, og med en vokalist som Staples’ kan det nesten ikke slå feil gjennom disse mørkt røde tonene. Men også i de mindre instrumenterte sporene kan man fange melodien; hør bare trompetens rolle som sanger i Killing Theme.
Det er vanskelig å trekke frem spesielle spor her da de fleste bidragene først og fremst fungerer som beskrivelser til bilder. Men jeg liker dette lydsporet like godt som jeg likte Clint Mansells deilig filmatiske musikk til den glitrende filmen Requiem For A Dream tidligere i år. Det er noe forfriskende med en plate som fungerer best i bakgrunnen; en plate som unntaksvis skvetter frem i hverdagen og setter sitt merke på lytteren. Men det er muligens også akkurat dette som gjør Trouble Every Day til en utgivelse for de få og ikke de mange. Det kan raskt bli for spesielt i all sitt akkompagnement til kinomørkets råfilm.
Det kan være vanskelig å anbefale denne utgivelsen som en ordinær Tindersticks -utgivelse. Og det er det strengt tatt ikke heller. Snarere er det snakk om en plate hvor bandet følger bildene og handlingen i filmen musikken er skapt for. Dermed vil nok mange kanskje føle seg noe lurt hvis de er ute etter å høre Tindersticks slik bandet fremstod på studioalbumet Can Our Love som ble sluppet tidligere i år. Men, hvis man derimot har sans for dypsindig filmmusikk og minimalister som Labradford og Dirty Three, har man desto mer å hente på Trouble Evey Day.
