Faces Down – Profesjonell debut fra et stort talent
Faces Down er altså Sondre Lerches etterlengtede debutplate. Med flere fine EP-utgivelser bak seg, skal unggutten nå bevise at han også kan takle albumformatet.
At Sondre er et stort talent er det knapt noen som tviler på lenger, men her står han ut i full blomst som den kompetente og dyktige låtskriver som vi alle trodde han var. Den unge bergenseren har alle muligheter til å kunne modnes med stil.
Faces Down er et album som har fotfeste i en stilren poptradisjon, og er et format som kler Sondre uttrykksform godt. Albumet bærer også tydelige preg av at artisten har et profesjonelt apparat i ryggen. Sånn sett er det lite her som avslører at det er snakk om et debutalbum.
Hitsinglene You Know So Well, No One’s Gonna Come og Sleep On Needles har alle banet vei i forkant av albumutgivelse og fungerer også som greie indikatorer på hva det ellers går i på Faces Down. Disse låtene skiller seg kanskje først og fremst ut fordi de har blitt spilt så mye på radio og er kjente toner for folk flest, men er ikke nødvendigvis platas beste spor. Og det er positivt ment, da det samtidig sier litt om hvor sterkt låtmaterialet ellers er her.
Men Sondre har ikke gjort alt alene, selv om vi ikke skal utelate at platas samtlige spor er komponert av 19-åringen selv. Noe som er svært så imponerende med tanke på kvaliteten på låtmaterialet. Mer eller mindre «halve» Bergen har tilsynelatende bidratt i Sondres backingband, som synes å ikle låtene et visst særpreg som virker å være satt på hovedaktørens premisser. Resultatet låter sjeldent profesjonelt takket være at den ypperlige produksjonen som ringrevene HP Gundersen og Jørgen Træen har ansvaret for.
Faces Down er i og for seg sjarmerende, fint og flott og nok album, men på samme tid savnes en viss substans for at dette skal kunne seile inn i historien som en unik og klassisk popdebut. Helhetsinntrykket heves likevel betraktelig fordi Sondre Lerche viser en uvanlig stor spennvidde i låtmaterialet sitt: Som når han får utfoldet og lekt seg gjennom det nesten ti minutter lange avslutningssporet Things You Call Fate. Det er med andre ord ikke snakk om atter en A4-artist, om noen har våget å tenke den tanken. Videre fungerer låtene godt hver for seg, og fungerer nesten skremmende godt på det individuelle plan. Men i en langspillers format kan dette også fortone seg som litt småkjedelig i lengden for et trent lytterøre. Men i all hovedsak er det lite å trekke for her.
Alt i alt er Faces Down et sterkt album fra en debutant som kan nå uendelig langt dersom han ivaretas og backes opp av Virgin på et profesjonelt plan i årene fremover. Til tross for en viss overeksponering i alskens medier så langt ut i guttens korte karriere, en rolle han forøvrig synes å takle utrolig godt, er det mye som tyder på at Per Eirik Johansen (direktør i Virgin Norge, red.anm.) har gjort et nytt gullfunn. Sondre Lerche kommer til å bli svær!
