Pang fra Vang

[ Vidar Vang ]

Vidar Vang var Øyafestivalens største positive overraskelse. Med sin americana-rock leverte han en reell utblåsning av en konsert.

(Øyafestivalen, Enga, Oslo - lørdag 10. august 2002)
Foto: Henning Poulsen


Ryktene hadde fortalt om musikk et sted mellom Neil Young og Bruce Springsteen. Vi hadde såvidt hørt herr Vang på forhånd, og var derfor uforberedt.

Han leverte nemlig et tett og rocka sett som minnet mer om Madrugada på Industrial Silence enn Neil Young. Skarpere kanter enn forventet, med andre ord. Cato Salsa på gitar bidro til det. Vangs stemme er heller ikke ulik stemmen til Sivert Høyem. En viss påvirkning antagelig, siden nordlendingen er i omgangskretsen til Madrugada-gjengen.

Spilleglede og nerve
Han sa ikke så mye fra scenen, men tok det igjen på spilleglede og nerve. De fleste låttitlene er for denne anmelder ukjente, men det vi hørte virket meget lovende foran debutplata Rodeo, som slippes denne høsten.

Askils største utfordrer?
Vi spår Vang større suksess i de ganske hjem enn for eksempel Askil Holm. Grunnen er hans episke, atmosfæriske musikk appellerer til nordmenn i større grad enn Holms noe hardere tilnærming. Musikk i widescreen, slik Grant Lee Buffalo falt i smak her på berget. Nyskapende er det dog ikke, heller klassisk råkkenråll.

Vidar Vang avsluttet med Under Six Strings, som er utgitt på EP, i en knallversjon. Så engasjert ble vi at vi sporenstreks måtte gå i plateteltet, der vi investerte i nettopp denne utgivelsen.

Dag Yngve Dahle, 11.8.2002, © Panorama Media

• Del på Facebook
• Del på Twitter