Herlig ærlig

[ Beth Hart ]

Amerikanske Beth Hart har fått mange godord i løpet av de siste par årene og hypen begynner å spre seg. Man kan derfor si at Notodden Bluesfestival hadde gjort litt av et scoop ved å booke singer-songwriteren til årets festival.

(Brygga - Notodden Bluesfestival - Notodden, lørdag 6. august 2005)
Foto: Frode Jørum

Notodden var ikledd en klassisk norsk gråværsdag med kalde regnbyger som fikk en til å tenke på kalde høstdager da jenta fra Los Angeles inntok scenen på Brygga lørdag. Men hun fikk så definitivt en varm velkomst. Hart som etter en viss suksess og storkontrakt på nittitallet, har hatt flere år med alkohol- og narkotikamisbruk bak seg, kom i 2003 sterkt tilbake med albumet Leave The Light On. Det var for tilhørerne lørdag derfor tydelig at artisten på scenen var en person som med sitt musikalske uttrykk kanskje ikke akkurat kan kalles blues, men som i stedet virkelig har levd en blues. Med hjertet på ermet og en arrete sjel, sang hun fra første strofe så ærlig og åpent som bare en stor artist kan gjøre.

Naken råhet
Vakker, vill, ukonvensjonell og rå ga hun det regnkalde publikummet en oppvisning i ærlighet og musikalsk kjærlighet, og det var ikke fritt for at hun på sitt beste fremkalte gåsehud hos mange. Best var hun når hennes svært særegne stemme fikk stå i fokus og bandet hun hadde med seg fulgte henne dit hun dro. Med en naken råhet i stemmen som nesten mangler sidestykke kan Hart lage vokalmagi.

Rett til beinet
Musikken er på ingen måte original i seg selv. Klassisk amerikansk roots-rock med typiske arrangement innbyr egentlig ikke til spesiell spenning på forhånd. Men det er før man hører Beth sin stemme som virkelig gjør all forskjell. Med en enorm vibrato og med all mulig følelsesmessig tyngde, skjærer den ganske så ofte rett inn til beinet på tilhøreren. Man blir stående igjen maktesløs mot denne voldsomme kraften som ligger bak. Dessverre er ikke alle låtene hun har på repertoaret like gode, men på scenen tar hun det igjen med sin glede over å være i live og over å få lov til å lage og fremføre musikk.

Og selv om vi sto der våte og kalde og brygget på en forkjølelse, slet med å se noe bak de enorme mengdene med paraplyer (hva er det med folk!?), så varmet det å få lov til å se en ekte artist på vei mot noe enda større enn en asfaltert plass på et industriområde i Telemark.

Frode Jørum, 9.8.2005, © Panorama Media

• Del på Facebook
• Del på Twitter