Panorama tonesetter høsten

[ Høstmusikk ]

Av: Henning Poulsen, 6.11.2011

Enten du elsker eller hater den, høsten er her igjen. Vi har bedt våre anmeldere om å tonesette den mørke årstiden for deg. Her er Panoramas store høstsoundtrack.

Silje Dahl Osnes
Califone – Bottles and Bones (Shade and Sympathy)
Denne låten er helt utrolig på veldig mange måter. Og den kommer fra et band som nesten ingen har hørt om. Tim Rutilis følelsesladde, nesten hviskende stemme utgjør det meste av magien i låten, mens den rustikke, melankolske og særegne lyden minner sterkt om høst.

Mount Eerie – Wind's Dark Poem
Sjanger: Folkdrone; Mulig sterk kost for noen. Multiinstrumentalisten Phil Elverum har med skiva Wind's Poem vært uhyre kreativ, og resultatet kan ses best i låten Wind's Dark Poem. Låten er inspirert av norsk svartmetall, og hele skiva er verdt å høre nå som vi beveger oss mot den mørkeste årstiden. PS: Skiva anbefales spesielt for alle Twin Peaks-fans!

Neil Young – Harvest Moon
Denne låten lar jeg snakke for seg selv. Dette er en soleklar melankolsk klassiker som alle bør høre når mørket faller på.

Nick Drake – Pink Moon
Mannen bak den umiskjennelige vakre røsten har mange låter på sine album som med aller best effekt nytes innendørs med et glass vin. Pink Moon er intet unntak. I likhet med Neil Youngs Harvest Moon er dette en klassiker som aldri blir gammel, og som passer perfekt nå mot den kalde årstiden.

Red House Painters – San Geronimo
Hvis du liker litt halvdepressiv musikk med en stor dose melankoli og egenopplevde ærlige tekster, får du det her fra den amerikanske norgesvennen Mark Kozelek og hans slowcoreband Red House Painters. San Geronimo er både håpefull og melankolsk, og stemmen til Kozelek er for meg definisjonen av høst.


Frode Jørum
Karate – This Day Next Year
En aldeles praktfull og lang låt fra det beste jazzalternativrockbandet gjennom alle tider. Stemningsfull og med en sakte oppbygging som bare er perfekt for sene høstkvelder.

The White Birch – Seer Believer
Er det noen som har vært gode på intens melankoli i gamle Noreg, så er det The White Birch. Like god på toget som i ei mørk stue.

Sister Sonny – M Singalong
Når vi har nevnt The White Birch, så ville det vært en skam å ikke nevne denne nesten deprimerende låta av Sister Sonny.

Sigur Rós – Gong
Vet ikke om jeg liker denne låta best fordi den rimer på navnet på hjemplassen min, for det finnes mange gode låter av denne typen fra våre islandske venner, men jeg sier som filmstjerne Simon Pegg som via Twitter fikk meg til å høre på den: "I cry everytime i hear this song".

Hammock – Longest Year
Denne duoen lager musikk som er bortimot meditativ i all sin skjønnhet og langsomhet. Dette er vel knapt en sang, nesten stillestående som den er. Men samtidig trigger den nattemørket i meg


Nils Skumsvoll
David Eugene Edwards & Crippled Black Phoenix – Just Like a Mexican Love
Frontfigur i The Gun Club, Jeffrey Lee Pierce, hylles av gode venner på samleskiva We are only riders, og det med stort hell. En aldeles fantastisk samling, med Like a mexican love som det absolutte høydepunkt. Et mesterverk av en låt alt for mange har gått glipp av. Slår deg rett i bakken med sine voldsomme skifter. Overraskelser rundt hvert hjørne. Handler ikke om høsten, men gir deg garantert mørk lykke. Det passer jo godt til årstiden?

Robert Plant and Alison Krauss – Killing the Blues
Mange lot seg overraske da tidligere Led Zeppelin–vokalist Robert Plant og bluegrassprinsessen Alison Krauss fant tonen tilbake i 2007. Sammen skapte de en vidunderlig samling coverlåter under tittelen Raising Sand, med selveste T-Bone Burnett som produsent. Et av høydepunktene er Killing The Blues, opprinnelig satt til verden av Roly Jon Salley. Det er bare å fyre i peisen folkens! Første setning sier det meste: “Leaves were falling, just like embers, in colors red and gold, they set us on fire”.

U2 – October
La oss gi blanke i hva som er kredibelt å like innenfor musikken et øyeblikk. Er du ute etter en kortvarig, vakker høstopplevelse er U2s October fra albumet med samme navn riktig sted å begynne. Lavmælt pianoklimpring fra 1981, totalt strippet for dikkedarer. Det minner oss også om at U2 en gang var noe stort.

Uriah Heep – Come Away Melinda
Klissete hardrockballade fra det herlige syttitall. I første omgang tror man dette er en parodi som skal eksplodere i et inferno av tung fuzz, men nei da. Nitrist tekst, og hva passer vel bedre enn det en mørk høstkveld?

Midnight Choir – Amsterdam Stranded
Paal Flaata med følge på sitt aller, aller beste. Håpløst sørgmodig og uendelig vakkert. Det følger nesten automatisk med en god flaske rødvin til denne låten, fra Midnight Choirs beste album.


Erik Sætrang Amundsen
Helldorado – The Ballad of Nora Lee
Så mørk og mystisk som de beste oktoberkveldene. For meg en selvskreven høstlåt og et høydepunkt for norsk americana.

Rancid – Tropical London
Som tittelen sier er dette en riktig optimistisk høstlåt. Og den har nok energi til å vekke deg en trist og kald høstmorgen.

Band of Horses – Is There a Ghost
Muligens ikke den beste låta, men den ble det viktigste musikalske minnet fra høsten 2007 og vil for alltid minne meg om vissent løv og sene høstkvelder.

Jokke & Valentinerne – Her kommer vinteren
For det gjør den jo nå. Viktig låt for å motivere seg før kulde og snø også kommer.

The Kinks – Waterloo Sunset
Når du har gitt opp og godtatt at sommeren er over, er dette en låt for å nyte årets solnedgang.


Dag Yngve Dahle
Norsk Utflukt – Blues For En Av De Dagene
Vindskeiv asfaltviseblues med tekster av Lars Saabye Christensen. Blåere enn dette blir det ikke.

Tindersticks – Rented Rooms
Melankoli, rødvin, vind som suser rundt hushjørnene, regn som trommer mot vinduene. Tindersticks er det ultimate høstbandet.

Wall of Voodoo – Lost Weekend
Lystig mørke fra et av 80-tallets mange band som druknet i pastellfesten. En særegen sound skreddersydd for mørketid.

The Rain Parade – Talking In My Sleep
Henimot definisjonen av intelligent råkkenråll slik den skal være når høstmørket kommer. Også dette en forholdsvis glemt 80-tallsgjeng.

The Veils – One Night On Earth
Britisk indie slik den skal låte. Dette orkesteret beveger seg i spenningsfeltet mellom desperasjon og glede, og det er noe markant høstlig over det hele.


Henning Poulsen
R.E.M. – Nightswimming
“September’s coming soon, I’m pining for the moon”. Høsten ligger taus og altoverskyggende over de siste, forgjengelige sommerdagene, og vi minnes om at ingenting varer evig. Temaet har inspirert mange sanger, men få om noen beskriver det hele så godt som Michael Stipe på Nightswimming.

Jack – Dress You In Mourning
Dette var et av disse bandene som jeg oppdaget takket være cd–ene som fulgte med musikkbladet Beat midt på 90–tallet, men til tross for et par sterke album løsnet det liksom aldri for walisiske Jack. Dress You In Mourning oser av regntunge, mørke kvelder, lik mange av bandets komposisjoner.

Elliott Smith – Coming Up Roses
“The moon is a sickle cell, it will kill you in time.” Hårene reiser seg i nakken, særlig siden vi jo vet hvordan det gikk med Elliott til slutt. Coming Up Roses er en av mange grunner til at sangeren og låtskriveren lever videre etter sin altfor tidlige bortgang.

Lambchop – You Masculine You
Kurt Wagner er en kløpper til å komponere myke, slentrende melodier som rasler forbi deg som løv i vinden. Kombinasjonen mellom falsettstemmen, strykerne og messingblåserne på You Masculine You er et av Lambchops aller fineste øyeblikk.

Blue Öyster Cult – (Don’t Fear) The Reaper
Mannen med ljåen, Døden, The Grim Reaper – uansett hva du velger å kalle ham er grimmemannen uløselig forbundet med høsten. Da hjelper det å få satt tingene i perspektiv: “Seasons don’t fear the Reaper, nor do the sun, the wind or the rain. We can be like them!”

2011 © Panorama Media

• Del på Facebook
• Del på Twitter