Tindersticks – Melankoliske mestre fra Indie-land

Etter flere oppfordringer (takk Helge!) har jeg endelig gått til innkjøp av dette lille mesterverket. Tindersticks debuterte på albumsiden allerede i 1993 med en plate som innehar den fantasifulle tittelen Tindersticks (!), og følger her opp med et de har gitt navnet Tindersticks (!!). Fantasifullt, ikke sant?

Derfor er denne nye utgivelsen også kjent under navnet The Tindersticks’ Second Album, som gjerne er like greit slik at vi ikke forveksler de to platene. Problemet med tittel-dilemmaet er også det eneste negative jeg har å si om denne platen. Tinderstics’ 2nd… er et album som griper lytteren dypt inne i den mørkeste delen av sjelen, og bearbeider denne parten av sjelelivet til å framstå som noe positivt(!).

Dette er dystert og mørkt, og første gang jeg hørte vokalist Stuart Staples’ noe spesielle stemme, lurte jeg på om Ian Curtis (Joy Division) var stått opp fra de døde! Musikalsk sett ligger Tindersticks heller ikke langt fra Joy Division, men låter allikevel annerledes. Band som Cowboy Junkies, The Blue Nile og delvis The Stranglers har også tidligere beveget seg i noenlunde samme gate som Tindersticks nå gjør, og greit er det for sjangeren er moden for et nytt lederskap! Det beste er at Tindersticks mestrer stilen bedre og grundigere enn sine forgjengere. Denne platen griper meg på en måte som gjør at jeg bare vet at det her er snakk om et mesterverk.

Ikke siden Talk Talk’s Spirit Of Eden (1988) har jeg hatt en slik følelse for en plate, og det lover bra i og med at nevnte plate er en av mine aller, aller største favoritter. Den bygger seg sakte, men sikkert opp under avspilling, og ved spilleslutt ønsker du bare mer! Fint er det med denne andre utgivelsen at det følger med en bonus CD, slik at du får mer med én gang! Bonusdelen står også alene som en meget bra plate – så det er ikke kun snakk om fyllstoff!

Tindersticks spiller langtfra kommersiell og lett tilgjengelig musikk som automatisk vil oppnå store salgstall, men kan nå et stort publikum i kult-kretser. Her settes det krav til lytteren hvor den som har tålmodighet får lønn for innsatsen! Platen er både romantisk og dyster på én gang, for ikke å nevne usedvanlig stemningsfull. Du kan utmerket bruke denne som et supplement til rødvinskvelder med din kjære, men den egner seg like godt når du føler deg ensom og forlatt.

Her finner du elementer og stemninger som også er å finne hos store klassiske komponister som f. eks. hos Pergolesi i hans Stabat Mater. Det er til tider så vakkert at du må konsentrere deg for å holde tårene tilbake! The Tindersticks’ Second Album er en av årets absolutt beste utgivelser. Jeg råder alle som virkelig vil ha en plate til å bli glad i, til å gå ut å kjøpe denne. Det neste jeg personlig skal gjøre, er å saumfare byens platebutikker for å spore opp Tindersticks’ debut fra 1993…