Metropolis – The Grandmaster Recordings 1995 – Let me introduce: Seigmen – from Norway!

I utgangspunktet var det ikke meningen at denne skulle lanseres i Norge. Plateselskapet har allikevel valgt å slippe det på hjemmemarkedet da de finner det urimelig å holde det tilbake etter bandets definitive gjennombrudd her på berget. Metropolis – The Grandmaster Recordings 1995 heter det originale albumet, og begge versjonene ble innspilt samtidig selv om denne utgaven slippes først nå.

Jeg må innrømme at jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skulle kunne imøtekomme den engelskspråklige varianten av Seigmen siden jeg kjenner den norske så godt. Jeg minnes med grøss hvordan svenske Imperiet låt i sitt «internasjonale» forsøk for noen år tilbake, og har vært redd for at noe lignende skulle skje her.

Åpningssporet Give (tittelmelodien på norsk) starter med en annen intro enn Metropolis – direkte på refrenget: …Come into my arms, deep into my mind… som i første omgang føles rart, mens vokalarrangementene er forskjellige og gjør låten egentlig bare godt. Inntrykket forsterkes når vi kommer videre på platen, og vokser ytterligere allerede på neste spor Gold ( Slaver Av Solen ).

Strukturen i språket kler låten på en fin måte. Videre får vi Mesmerize (Juvel), Bayon, The Circus (Circus), Twinflower (Regn), Mother Earth (Nihil), Spellbinder (Rød Himmel), The Man With The Golden Helmet (Sort Disippel) og Nemesis samt tre som ikke eksisterer på den norske utgaven; Octopus, Television Kisses og In Oblivion.

Metropolis – The Grandmaster Recordings 1995 står til slutt som en mer gjennomarbeidet og muligens litt «snillere» utgave av Metropolis, og platen er passe avrundet i kantene og velegnet for det internasjonale markedet. Jeg sitter til slutt med en følelse av at denne utgaven av albumet faktisk (og mot all forventning!) er bedre enn den norske. Bakgrunnsvokalen er et element som skiller seg sterkt ut fra Metropolis, mens miksen på flere spor er forvandlet til noe annet.

Om Seigmen vil klare å oppnå samme suksess i utlandet som hjemme, tviler jeg litt på, men jeg føler at de vil kunne klare å skape en viss interesse på det alternative markedet (i første omgang) også utenfor landegrensene med denne platen. Først og fremst fordi det er en god plate, men også fordi bandet klarer å skape noe særegent og annerledes.

Det eksisterer fremdeles en viss gotisk undertone på hele produktet og jeg tviler ikke på at verden der ute vil oppfatte platen som et nyskapende produkt innen den norrøne sjangeren av rocken(!).

For deg som allerede har den norske utgaven, og som ellers liker bandet, er ikke investeringen bortkastet. Innpakningen er forseggjort i en eksklusivt coverboks, og låtene fungerer utmerket tvers gjennom hele albumet. De tre nye sporene er også meget gode, så fansen burde bli fornøyd. For alle andre er dette et nesten perfekt rockalbum som fortjener masse honnør enten du kjenner den norske utgaven eller ikke.