Eels er et lekent band som tydeligvis vet hva som skal til for å forføre lytteren. De beveger seg til tider i samme gate som Beck og våre egne Savoy, men hele veien med en tydelig referanse til The Beatles krydret med Nirvana-riff her og der.
Trioen har klart å lage et ekstremt godt album som fascinerer og griper. Et moderne lydbilde med tydelige linjer til trip hop-scenen (blant annet ved bruk av sampling). På samme tid er jevn bruk av akustiske instrumenter påfallende. Som nevt eksisterer her ellers mye fin Beatles-lyd, og da mener jeg fra perioden Revolver (1966) og Sgt. Pepper(1967), noe som Eels gjør glimrende uten at mistanken om plagiat er påfallende.
Inntrykket ellers bærer preg av ensomhet og isolasjon (tekstmessig), noe som frontfigur E forsåvidt bekrefter i biografien: «It’s about being fucked-up and different / And half of it1s looking at the downside of that / The other half / Which I think is even more interesting / Is the celebratory of being a freak.»
Beautiful Freak er en viktig plate i musikkåret 1996. Eels er annerledes og inspirasjonsgivende, og vil sette spor etter seg, enten de gjør det godt eller ikke på salgsbarometrene.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…