Enigma 3: Le Roi Est Mort, Vive Le Roi ! – Zzzzzz…!!!

I begynnelsen synes jeg at Enigma låt svært så spennende, med sin blanding av gotisk munkesang kombinert med ny og eksotisk elektronisk musikk med singlesuksessen Sadeness Part 1. I kjølvannet av suksessen dukket også andre artister opp, med franske Deep Forest som nærmeste konkurrent på det nye etniske musikk-markedet.

Michael Cretu ser på sin egen musikk som en helhet gjennom hvert album, og legger stor vekt på at musikken skal tale for seg selv – sitt eget språk om du vil. Dette er jeg forsåvidt enig i, men prøver samtidig å se sammenhengen i produksjonene. På Enigma’s tredje utgivelse, synes jeg mest av alt at den flerkulturelle musikken gror fast i seg selv, og nærmest drukner i et oppkok av rare lyder og stemninger. Det blir nesten for mye av det gode. Utviklingsmessig ser det også ut til at Enigma har grodd fast. Her har liksom ikke skjedd så mye siden debuten – det går veldig mye i det samme.

Enigma 3 består stilmessig av en blanding fra de to foregående utgivelsene, uten at her egentlig skjer noe som helst nytt. Visst er det vakkert, stemningene er behagelige og alt det der, men følelsen av at dette ikke finnes nytenkning her er sterk! Sitatet fra fra omslaget sier i grunnen det meste selv:»Ting forandres, men allikevel ikke. Allikevel skjer der forandringer. Kongen er død, leve kongen! » !

Kjenner du Enigma eller Deep Forest fra før av, så vet du hva du får servert. For å sette det helt på spissen så vet man hva man får! Det mest oppsiktsvekkende med Enigma 3 : Le Roi Est Mort, Vive Le Roi! er faktisk platecoveret, som er unikt i sin uvanlige form – sannsynligvis årets mest kostbare av slaget.