Bandet er både dystre og lettsindige, nesten samtidig. Men de har også en evne til å leke seg med friske gitarriff som skiller dem fra sine konkurrenter på markedet.
Tidvis er vi tilbake til begynnelsen av åttitallet, til den gang da Echo And The Bunnymen, The Sound og muligens The Cure regjerte det britiske markedet. Lou Reed og Nick Cave har sannsynligvis likevel vært til større inspirasjon for Jack enn de nevnte britene.
Lett psykedeliske toner preger første halvdelen av stoffet på Pioneer Soundtracks, mens de største høydepunktene befinner seg på de roligste partiene, som på siste del av platen er preget av balladene Filthy Names, I Didn’t Mean It Marie, F.U., Dress You In Mourning og Hope Is A Liar.
Alt i alt er Pioneer Soundtracks en plate til å bli glad i, og du kaster ikke bort én eneste krone ved å gå til innkjøp av Jack’s debut-album! Før eller siden vil de slå gjennom, og bli husket, så du kan likegodt være med fra starten.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…