Gravity Kills – …it don’t pay bills…!

Det kan imidlertid trekkes linjer til en annen 80-talls stjerne; Billy Idol. Storbyrock med en porsjon rytmisk glasurhinne på utsiden – en slags glitter, er det nærmeste jeg kommer en slags beskrivelse. Lydbilde og stilart fungerer faktisk jevnt over brukbart.

Det som gjør at jeg ikke er fra meg av begeistring, ligger muligens i låtmaterialet. Albumet Gravity Kills består av 11 låter som ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre, muligens med unntak av Enough som har en friskere rytme enn resten. Ellers kan det bli litt mye av det samme, selv om platen har en total spilletid på beskjedne 40 minutter. Interessen dabber litt for hver gjennomhøring, og det slår meg etterhvert at dette sannsynligvis er en plate man fort går lei – dessverre.