Still Burning – Fremdeles brennhet, eller…?

Mike Scott trenger egentlig ikke å gjøre så fryktelig mye av seg for å overbevise oss, da han har gjort det så mange ganger før. Det eneste er at det begynner å bli noen år siden jeg virkelig lot meg fascinere av Scotts musikk.

Det viktigste for ham selv, tror jeg, er å bekrefte sin eksistens. Still Burning har også blitt et bevis på at den aldrende vanngutten fremdeles har noe å formidle, og både tekstmessig og musikalsk har han ikke akkurat blitt mindre profesjonell med årene. Still Burning er også et signal til gamle fans som skal gjøre dem oppmerksom poå at gode gamle Mike ikke har lagt inn årene helt enda!

I årene som har gått siden The Waterboys gav ut sitt tredje album, This Is The Sea i 1985, har liksom ikke Mike Scott (med eller uten resten av The Waterboys) klart å imponere i samme grad som han gjorde dengang da.

Still Burning er på tross av dette allikevel på mange måter et glimrende, om enn noe anonymt, album. Identiteten som gjorde noen av de tidligste Waterboys-albumene til klassikere er ikke lengre like tydelig. Her lider nok Scott litt av den samme skjebne som Paul Weller har gjort etter The Jam’s dager.

Er du i stand til å skyve bort hva Mike Scott har gjort på tidligere innspillinger (jeg klarer det ikke!) er allikevel dette en plate som i aller høyeste grad er laget av en oppegående og fremdeles interessant artist!