Visepoprock er den nærmeste betegnelsen jeg kan komme på ved beskrivelse av hva som blir servert her. I seg selv en spennende musikkgenre, men som også krever mye av artisten da stilarten har mange dyktige aktører fra før av.
Up North og In These Arms er inspirert av den samiske joiken, og helt klart nyansert og særpreget. Lena Jinnegrens klare stemme gjør det hele nok så hørbart!
På Harder To Do lurer jeg på om hun har leid inn The Cranberries som backingband! Introen er ihvertfall helt klart stjålet fra irene. Det er allikevel røffe saker, og jeg innrømmer at jeg bli revet litt med. Where Do I Belong har også mye irsk i seg (Enyaaktig), og har noe i seg som ikke helt blir fullført. Det spennende lydbildet mangler prikken over i’en, og slutten blir for tynn! Ellers får vi rolig og enkel visepop; melodiøst og behagelig. I lengden blir dette allikevel for lavmælt og det grenser ofte til det kjedelige.
Lena Jinnegrens These Are The Words har totalt sett mye interessant i seg, mens helheten taler imot at platen kan bli skrytt opp i skyene. Store spriker i materialet, gjør at det kvalitetsmessig ikke kan oppfattes som unikt. Men, at jenta har noe på gang er helt sikkert, og det skal bli spennende å følge denne artisten i fortsettelsen…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…