Platen er produsert av Simon Climie (en gang halvparten av Climie Fisher) som har gitt albumet et dvaskt og sterilt lydbilde med til tider kjedelige arrangementer.
Lydbildet er videre preget av keyboards, og på flere av låtene har trommemaskiner blitt benyttet. Dette «uvesenet» har ødelagt mye av nerven i musikken, spesielt med tanke på hvor lite oppfinnsomt det hele fungerer for Eric Clapton.
Gitaren er mikset langt tilbake, og bare unntaksvis kommer den til syne. Nå er heldigvis ikke alt like ille. Clapton synger bedre enn hva han har gjort på lang tid, og tittelsporet og One Change må få godkjent karakter.
Men, dessverre, med Pilgrim fremstår Clapton som den ubetydeligheten som han etterhvert har blitt.
Kjøp heller samlingen Crossroads som beviser hvilke kvaliteter som gitarist og låtskriver denne karen en gang hadde.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…