Alfabet – Ikke akkurat analfabet

Alfabet er en plate hvor tekstene er noe mer personlige preget, men dette er like fullt en lett gjenkjennelig Anne Grete Preus som åpenbarer seg. Både i symbolbruken og i oppbyggingen av tekstene. Musikalsk er nivået hevet noe i forhold hennes foregående utgivelser. Hun har et større spenn i musikken, som beveger seg fra jazz til lett popmusikk.

Alfabet er også engasjerende, hvor tekstene får en til å lytte ekstra nøye etter. Det er i tillegg lett å kjenne seg igjen i verselinjene. Som i den litt Sting-aktige Hele Havet Inni I Et Skjell, hvor hun synger om de små marginene i livet, om hvor lett det er å trø feil. Det er kort mellom høydepunktene, og spor som Amatør og Forskjellig sitter som et skudd fra første gitarriff. Likevel er ikke dette et album helt uten feilskjær. Dylan-komposisjonen henger for eksempel litt i luften, som om hun ikke helt klarer å forløse potensialet som eksisterer i denne sangen. Også Utilsnakkelig Tromme kunne ha vært løftet et par for å vedlikeholde interessen.

Alfabet er likevel en plate som kommer til å glede mange trofaste Anne Grete Preus-lytterne, og høyst sannsynlig også bidra til å skaffe henne flere nye tilhørere. Det blir aldri likegyldig når Preus gir ut plate, og det er godt at det fremdeles finnes artister som tar lytterne på alvor slik som Anne Grete gjør det.

Alfabetet er på 29 bokstaver og gir oss en uendelighet av muligheter, dette beviser Preus til fulle på denne platen. «Det er stor forskjell på spalteplass og ha noe å si», synger hun i låten Forskjellig. Anne Grete Preus har definitivt mye å si på denne platen.