5 – Litt over middels Kravitz
Lenny Kravitz har skrevet, produsert og arrangert hele albumet, samt at han spiller de fleste instrumentene selv. Bare dette i seg selv vitner om en talentfull herremann.
Når man skal gjøre opp status etter de tretten sporene som befinner seg på albumet 5, må konklusjonen bli at dette er noe ujevnt. Her finnes det absolutt bra saker men også noe som er direkte dårlig.
Anslaget på platen, Live, er fartsfylt fengende og rocka. Kanskje litt i det krevende laget, men uansett så later det til å fremdeles være liv i Kravitz. If You Can’t Say No er for eksempel veldig bra. Denne har vært spilt mye på radioen i sommer. Enig, ikke sant?
Den funky Supersoulfighter får opp tempen. Lenny behersker absolutt denne genren. Den mer tilbakelente soulsaken I Belong To You gjør seg også bra. Black Velveteen er videre et røft og kult stykke arbeid. Litt ZZtop-sound gjør det hele fengende og diggbart nok. Den rolige Little Girl’s Eyes er ellers både melodiøs og hørbar. Denne er nok tiltenkt Lennys datter.
Ved siden av å være en dyktig funkrocker er Lenny Kravitz også en meget habil balladesanger. Det at han faktisk innehar en meget bra stemme kommer spesielt godt frem her. Det samme vises i den mer rocka balladen Can We Find A Reason som etter undertegnedesmening det beste enkeltspor på albumet.
En av landets største aviser avslørte nylig at Kravitz er ferdig som artist. Klart man må få lov til å mene hva man vil, men å ty til så drastiske utsagn om en så talentfull og dyktig artist som Lenny Kravitz tross alt er hører ingen steder hjemme. Greit nok at 5 er langt fra så bra som enkelte av Kravitz’ tidligere utgivelser, men gidder man å gi platen noen gjennomhøringer, vil det sakte men sikkert dukke opp flere positive elementer.
Når vi vet hva som egentlig bor i en artist av Lenny Kravitz’ karakter, havner nok 5bare litt over middels på trestammen. Men resultatet er oppsummert absolutt bra nok til å kunne trekkes frem fra ermet når det er stemning i heimen – eller eventuelt mangel på dette?
