Musikkstilen er typisk rock’n’roll, en slags blanding av U2 og Bruce Springsteen. Umiddelbart høres dette kanskje ikke så veldig spennende ut, men etter å ha hørt igjennom platen et par ganger merker jeg at det her er tendenser til at platen blir bedre og bedre. Tekstmessig heller platen mot det mer pretensiøse i den forstand at de fort blir noe banale. Det virker som de ikke helt takler bruk av metaforer osv. – av og til blir det litt for søkt.
Med seg på platen har de produsenter som har arbeidet både med U2 og Sinèad O’Connor, så en forstår ganske raskt hvilken retning gruppen musikalsk ønsker å gå. Alt i alt er Naked en helt grei plate som har vist seg en tanke bedre enn hva førsteinntrykket var.
Høydepunkter: Raining On The Sky, Red, og Mann’s Chinese
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…