Garage Inc. – Don’t take this shit seriously…

En annen faktor er at Metallica kan koste på seg et prosjekt som Garage Inc. forsåvidt er. De driter vel egentlig i hva kritikere vil måtte mene og si, for det er hva dette dreier seg om; å kunne slappe av og spille andres melodier, finne øyeblikket som gjøre nettopp «den» låta så jævlig bra!

Men for satan, har vi blitt gamle og bløte, eller? Det skal ikke spilles homolåter av Bob Seger, Nick Cave og Blue Öyster Cult på ei Metallica-skive!!! Som sagt tidligere, kan jeg skrike så mye jeg vil, for dette handler om noe helt annet enn å tilfredsstille fans! Dette er Metallicas sikkerhetsventil! Det er bare det at det tidvis låter helt rævva!

Den første CD’en inneholder deler av (fem låter for å være nøyaktig) Mercyful Fate, og det går kaldt nedover ryggen min. Helt rått å høre på, selv om King Diamonds vokal ikke har vært så lett å etterligne. Disse sporene, sammen med Black Sabbaths Sabbra Cadabra blir de desiderte høydepunktene på den første skiva for mitt vedkommende.

Den andre CD’en er mye råere og upolert. Her finnes en del innspilninger fra dengang gutta var aggressive og måtte vise at de var verst i klassen! Her fines hardcore, Motörhead, Queen og et band jeg totalt hadde glemt eksisterte: Budgie. Gode riff, som med ca. 1000 rpm. kan høres ut som Metallica anno 1983!
OK, kanskje jeg bare er svak for bandet! Kan vel si at jeg har digget dem hemningsløst siden Kill’Em All! Det betyr imidlertid ikke attil tider har skivene deres ligget urørt i måneder, kanskje år! Men, dette er moro tross alt! More beer, please!