Americana – Progressivt fra Offspring

Merkelig nok er det Americana som har snurret mest på CD-spilleren både hjemme og i bilen i det siste. Det samme skjedde forrige gang også (dvs. i perioden med Smash), helt til jeg ble fullstendig mettet på hele Offspring. Denne gang er det en signifikant forskjell; bandet har på en måte modnet. Det er umiskjennelig samme band som i ’94, men på en litt mindre masete måte enn på Smash.

Med progressivt, mener jeg at bandet har beholdt sitt sound til de grader at det er umulig å ta feil om hvem det er som spiller, mens de som sagt høres markant mer modne ut. Det blir på en måte vanskelig å definere (det går mer på en slags intuisjon), en slags følelse av forandring til det bedre. Merk at dette er noe jeg sier uten forhold til forgjengeren Ixnay On The Hombre, som visstnok også skal ha sine stunder!

Americana åpner beinhardt med de to beste låtene på skiva etter min mening; Have You Ever og Staring At The Sun. Deretter følger etpar standard Offspring-låter, til allsangsporet Feelings overtar. I tillegg bør det nevnes at She’s Got Issues også viser at bandet ikke til enhver tid beholder en interessant posisjon, for dette er den desidert svakeste låten jeg har hørt fra dem. Utrolig lite sprut i forhold til det andre repertoaret.
Låten Walla Walla kunne imidlertid godt ha vært en Sex Pistols-produksjon. Alt i alt er dette ei skive du ikke blir lei med det første, og det er samtidig en uslåelig kombinasjon ved siden av en six-pack!