Det er hele femten spor på The Sebadoh, noe som er i meste laget. Det er en del gode sanger her, men det er også en del dårlige, intetsigende låter på platen. Etter min mening burde de kuttet ut de svakeste låtene og gitt ut de 8-10 beste i stedet.
Min personlige favoritt er sang nummer to, Weird. Dette er en låt som klistrer seg til hjernebarken og slipper ikke taket på en stund. Sebadoh har fått seg ny trommis som også skriver låter.
Den første sangen hans heter Break Free og føyer seg elegant inn i rekken av middelmådige sanger som preger dette albumet. Gamle Sebadoh-fans har ikke vært nådige i sin kritikk mot stilskiftet bandet har gjennomgått, noe som forsåvidt er forståelig.
Som konklusjon kan jeg si at platen egner seg mest som bakgrunnsmusikk over et slag kort eller ludo, mens vi håper på mer av gamle Sebadoh på den neste utgivelsen.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…