Mysteries – Spennende melankoli…

Han er en sjel som tydelig har hentet mye inspirasjon fra klassisk musikk, noe som kommer særdeles tydelig fram i hans håndtering av klaveret allerede i åpningssporet Nocturne, Op. 3. Med unntak av teksten til platas mest utadvendte spor, To Spring (med tekst av William Blake), har Oberon skrevet og komponert resten av materialet selv. Det finnes forøvrig mange likhetstrekk med musikken til, en annen artist som vet å verdsette Blakes tekster ved å lage musikk til dem: Finn Coren som faktisk har gitt ut to album basert på William Blake (The Blake Project: Spring og The Blake Project: Spring: The Appendix).

Mysteries er andre album fra Oberon, men mitt første møte med artisten. Etter hva jeg har fått ut av presseskrivet, ser det ut som særlig alternative tyske medier allerede trykker Oberon til sine hjerter, noe som er forståelig. Musikken vi får servert på Mysteries er også som tittelen tilsier, mystisk men også melankolsk og vakker.
Oberon har laget et gjennomført og flott album, hvor eneste punkt jeg kan sette fingeren på blir en – i lengden – noe kjedelig og monoton vokal som går som en rød tråd hjennom hele platen. Det kan virke som om Bard Oberon trenger litt tid på å utvikle seg på det området. En litt uspennende produksjon er ellers en av årsakene til at Mysteries ikke når helt opp på karakterskalaen. Likevel er Mysteries et bevis på at vi har med en meget dyktig og interessant komponist og musiker å gjøre.

Dersom Oberon velger å satse på musikken, og tør utvikle det han har startet, kan vi ha med et av framtidens store norske musikernavn å gjøre!