How I Learned To Love The Bootboys – På tide med et gjennombrudd?

Albumet åpner med singelen The Rubettes (den heter faktisk så!), oppkalt etter glampop-bandet med samme navn som hadde en stor hit i 1974 med Sugar Baby Love. Luke Haines og bandet hans er med andre ord i det nostalgiske hjørnet, og de kan med denne få sin første etterlengtede hitlåt i disse ABBA-mimretider.

Videre kjører The Auteurs på med mer nostalgika i form av låter som 1967, How I Learned To Love The Bootboys, Johnny And The Hurricanes (!!), Asti Spurmante og Sick Of Hari Krishna (et spark direkte til Kula Shaker?).

The Auteurs har levert glimrende plater før, og i så måte er kanskje ikke årets album deres mest interessante. Til det spriker det litt for mye, selv om det også denne gang er fullbooket med flotte poplåter av det mer melodiøse slaget. Auteurs ligger ellers tettere opp til australske The Church enn til sine landsmenn i Suede og Pulp som de ofte har blitt sammenlignet med – ihvertfall på årets utgivelse. Til tider er The Auteurs geniale, mens det samtidig virker som om de ikke alltid helt vet hva de vil med musikken sin.

How I Learned To Love The Bootboys kan med litt bevisst satsing gi The Auteurs et velfortjent gjennombrudd. Når Pulp og The Verve først klarte det langt ute i sine karrierer, kan jeg ikke finne en fornuftig grunn til at The Auteurs ikke skal kunne klare det samme…!