Voksenjazz har det blitt kalt. Jeg vet sannelig ikke om jeg vil argumentere mot akkurat det. Det er snilt, ufarlig, sukkersøt og velspilt. Jeg kunne meget lett avfeiet dette som totalt uinteressant og kjedelig musikk med en gang, men jeg velger å ta det for det det er: bakgrunnsmusikk. Earl Klugh har et pent anslag på gitaren sin og det blafre med saksofoner, det smålekes på keyboards, bassen er der et sted og trommemaskinen går sakte og sikkert. Men er det god bakgrunnsmusikk?
At Klugh en gang skal ha spilt med Herbie Hancock kan kanskje forstås, for mannen kjenner sin gitar, men det er ikke akkurat inspirert musikk vi serveres på Peculiar Situation. Det er sikre musikalske stikk hele veien, så sikre at jeg faktisk mistenker Klugh for bare å være «in it for the money».
Vi trenger kanskje slik musikk som dette også, men jeg er ikke overmåte imponert over den innsatsen Klugh gjør. Det eneste lyspunktet på denne plata er Robert Flacks inntreden på Now And Again.
Peculiar Situation spilles kun når bestemor er tilstede.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…