Camping – På campingtur med dialektdilemma

Målet med utgivelsen tipper jeg ligger i å få diverse rockeklisjeer ut blant folket, fremført på trøndersk selvsagt – fordi det er her musikerne kommer fra. Problemet er at vi har sett at denne oppskriften har vært brukt før – og da har det også fungert bedre.

Tidlig 80-tallshelter som Kjøtt, Gjennomslag og The Aller Værste! er navn som dukker opp bakerst i hukommelsen, dog fra andre kanter av landet. Senere er det først og fremst DeLillos som har hatt taket på dette.

Til tross for småmorsomme tekster og aldeles glimrende musikere får jeg likevel store problemer med å fordøye trønderne på Camping. Det blir som en rocka utgave av Tre Små Kinesere (ja, jeg hater det bandet!), og jeg tør påstå – med hånden på hjertet – at dette hadde fungert mye bedre på en annen dialekt, kanskje aller helst på engelsk.

Jeg prøver på ingen måte å provosere verken trøndere, dialekten deres eller andre, jeg synes bare ikke at det fungerer på denne plata – det blir rett og slett et stort irritasjonsmoment som ødelegger mange av de andre kvalitetene som ligger skjult i musikken her.

Betrakter man så musikken alene, og ser bort fra dialektdilemmaet, inneholder ellers Camping mange høydepunkter hvor Motorpsycho-elementene skjærer gjennom, noe som selvsagt ikke er en ulempe (Bent Sæther har forøvrig også produsert).

Det er med andre ord slett ingen dårlig plate, men totalt sett er jeg redd for at Sanderfinger fungerer aller best i lokalmiljøet i og rundt Trondheim… dessverre!