Categories: Plater

Just Enough Education To Perform – Akkurat som normalt

Stagnasjonen har nå smittet over på en rekke band i kjølvannet av britpopens punktering på slutten av nittitallet. Grupper som Stereophonics prøver å gjenskape tidligere kronblader, men låter verken energisk eller ektefølt. I stedet blir det blasse Xerox-kopier fra trykkeren på hjørnet.

La meg ta det fra begynnelsen: Platas åpningslåt, Vegas Two Times, er en bortimot ufattelig lite fengende låt, som i seg selv nærmest fraråder til å høre videre på plata. Et kjedelig lydbilde, flatt refreng og tamt trøkk, nidrar til å spenne bein på plata før man har kommet ut av startblokkene.

Det blir heldigvis noe bedre etterhvert. For gjennom de neste låtene vises et band som faktisk kan når de vil, selv om de sjelden overbeviser helt. Der Stereophonics fungerer best, er når de setter fra seg de elektriske hjelpemidlene og i stedet tar for seg av kassegitarene sine. I en slik setting våger bandet å sette litt mer lit til melodiene sine, mens stemmen til Kelly Jones på samme tid får mer plass å skinne på.

På Have A Nice Day har de for eksempel lagt seg på en trivelig sommerstemning hvor melodien duver av sted på varme vinder. Med en koselig «da-da-da»-koring bak en sterkt britisk Jones, makter trioen å tilføre musikken et visst preg av integritet. I så måte framstår Stereophonics som et band som har et godt grep om de fleste av den britiske rockens virkemidler.

Likevel lar jeg meg ikke ukritisk trollbinde av denne walisiske trioen på samme måte som med andre briter. Det når aldri opp mot Mogwai, Gorky’s Zygotic Mynci eller Spiritualized, for å nevne noen få utvalgte. Stereophonics låter i stedet på en måte fabrikkert. Noe som helt sikkert ikke er meningen.

Just Enough Education To Perform er en vel utført plate med de tekniske knepene i lomma og med et godt blikk for den visuelle utformingen. Men dessverre blir det aldri godt nok. Stereophonics faller nok en gang i skyggen av større visjonærer som Suede og Pulp mens de aldri makter å rocke like bra som tidlige Oasis eller Supergrass, som kan være naturlige å sammenligne dem med.

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago