Soul Organic – Organisk, men nyskapende?

Soul Organic skal nemlig vitterlig ha blitt omtalt som et av de beste og nyskapende album i England fra 1999. Hvilke superlativer kritikere og promoansvarlige fra plateseskap velger å bruke på Hil St. Soul skal selvfølgelig ikke brukes mot dem, men funky soul som dette presenterte blant annet et annet britisk band, Brand New Heavies, for noen år siden. Når det er sagt, er det likevel ingen tvil om at dette er blitt en souldebut verdt å legge merke til.

Ikke minst skyldes dette frontfigur og vokalist Hilary Mwelwa som sammen med produsent og låtskriver Victor Redwood-Sawyerr i all hovedsak utgjør soundet på dette albumet. Mwelva, som opprinnelig kommer fra Zambia, synger med både autoritet og sjel, og har også en timing og kontroll som imponerer. Men det finnes utallige dyktige vokalister innen denne sjangeren, og du vil neppe feste deg spesielt ved Hilary neste gang Hil St. Soul spilles på radioen. Til det trengs det kanskje minst en ny Aretha, er jeg redd. Og de vokser ikke på trær. Det gjorde heller ikke hun.

Mye av æren for at dette albumet er blitt så bra som det er blitt, for det er det faktisk, tilfaller allerede nevnte produsent Redwood-Sawyerr. Produksjonen er bunnsolid, smakfull på kanten til det overdrevne og dynamisk. Det finnes ikke mange dødpunkter iløpet av albumets tretten spor. Av de har jeg igjen problemer med å finne noen som peker seg ut i negativ retning. Når man i tillegg vet at Redwood-Sawyerr har skrevet alle låtene, utenom Wonder/Aretha-låten Until You Come Back To Me, er det liten tvil om hvem som bør krediteres i tillegg til vår kjære Hilary (hun er kreditert som tekstforfatter).

I Skandinavia er det låten For Your Love som i første omgang skal selge albumet. Kanskje er Together og Nostalgia låter med langt større særpreg. Ikke minst førstnevnte er soul som treffer deg i ryggmargsnerven, eller deromkring. Assosiasjoner går til tidlig Soul II Soul, da det fremdeles gikk an å høre på. Ellers lar jeg tokningen av Until You Come Back To Me hvile, da trekker jeg heller frem There For Me. Uptempo og helkommers popsoul, men samtidig betagende og fordømt dyktig utført. Soul Organic er ikke noe nyskapende mesterverk, men derimot et stykke fengende kommersiell soul med en talentfull og karismatisk vokalist og en produsent/låtskriver som kan faget sitt. Noe galt ved det? Jeg har ingen innvendinger.