Do The Crawl – Nyskapende og spennende i små doser

Om de innfrir forventningene? Tja, delvis ihvertfall. Dette er definitivt spennende, men til tider litt slitsomt.

Cloroform bruker elementer fra en hel horde med musikkstiler. I første rekke gjelder dette jazz, hip hop og rock, men det er umulig å plassere dette bandet under en spesiell musikksjanger.

Dette er stavangertrioens tredje utgivelse, og den soleklart beste av dem. Forløperne Deconstruction og All Scars inneholdt mye av det samme som Do The Crawl, men denne gangen fungerer det til tider veldig mye bedre.

Variasjonen på låtene er det sterkeste kortet her. Ingen av låtene ligner det spor på hverandre, slik at man stadig oppdager noe nytt ved hver gjennomhøring. Hjernen bak det hele, John Erik Kaada, har sydd sammen et lappeteppe av et album, som krever mye av lytterne (og av anmeldere som skal skrive om dette).

Mine favoritter er tittelsporet, og 30000 People, som begge fenger noe sinnsykt. Jeg vil tro Quentin Tarantino ville funnet disse verdige en plass i sin neste film. For det høres umiskjennelig soundtrackaktig ut dette her, noe forsåvidt flere av de andre låtene også gjør.

Det finnes mye genialt på Do The Crawl. Om du ønsker å svi av noen kroner på noe som ligger langt utenfor mainstreammusikken du finner på de talentløse hitlistene her til lands, så er Cloroform en sikker vinner.

Personlig bøyer jeg meg ikke i støvet av beundring for albumet, men venter i stedet spent på neste utgivelse fra ett av de mest interessante og spennende norske band for tida.