Astrid Lindgren – Ronja Røvardotter – Fantasiløst om røverjenta Ronja

Ronja Røverdatter fungerer nok fremdeles best i bok- og filmform, for dette albumet greier aldri å fange opp og gjenskape historien det hele er bygget på. Følelsene som en teateroppsetting gir, tviler jeg også på kommer til sin rett i CD-formatet, selv om yngre teaterpublikummere sannsynligvis vil kunne glede seg over musikken slik den er presentert her. Jeg sitter på en måte tilbake med en følelse av at albumet er gitt ut for å melke teatersukksessen som til nå har forhåndsolgt mer enn 25 000 billetter.

Med Astrid Lindgren – Ronja Røverdotter får jeg assosiasjoner til spenning, dramatikk og ensomhet. Bare sporadisk finner jeg noe av dette igjen i musikken til Sebastian. Albumet er i så måte nærmest blottet for den mystikken som gradvis bygger seg opp rundt figuren Ronja Røverdotter og fortellingen om henne. Sangene skriker nærmest etter originalitet, og blir på sitt verste en cabaretlignende affære, noe jeg tviler på at meningen har vært.

Dessverre har albumet også blitt en overprodusert og overdimensjonert utgivelse uten gnist. Jeg savner også noe som kan gjenspeile noe av den fornedrelsen som Ronja Røverdatter må ha opplevd. Platen mangler med andre noe av det mest vesentlige en barneplate skal og bør inneholde: Fantasi og mystikk.