The First Of The Microbe Hunters – Utvannet lofi-pop
En dvask og svært ukonsentrert utgivelse fra en av lofi-genrens pop-gründere. Stereolab er en svært aktiv gjeng. Ikke før har de rukket å utgi LPen Cobra And Phases Group Play Voltage In The Milky Night før de slenger ut The First Of The Microbe Hunters, som er et slags mini-album (eller en maxi-EP, om du vil).
Musikkstilmessig er dette ganske så likt materialet på de tidligere utgivelsene deres – alt er et salig potpurri av jazz, lounge-core, visepop og analogt støy. Men med et unntak i det storslagne albumet Emperor Tomato Ketchup (1996) har Stereolab bare glimtvis lyktes med sitt sære lydkonsept.
Så også med The First Of The Microbe Hunters, som varierer sterkt i kvalitet såvel som i evne til å opprettholde interesse. Det gå fra å være nærmest genialt (Intervals) til intetsigende (Outer Bongolia), til å være direkte irriterende (I Feel The Air (Of Another Planet)).
Når albumet i tillegg bare har syv spor og varer i førti minutter (og en uforholdsmessig stor del av denne tiden går med på den tidligere nevnte Outer Bongolia), blir ikke dette noen storveies musikalsk opplevelse. Man får derimot inntrykket av at dette er det som ble til overs etter Cobra And Phases…, og i det hele tatt virker The First Of The Microbe Hunters som en temmelig halvhjertet og lite gjennomtenkt utgivelse.
Ryktene sier at Stereolab skal utgi en ny, «ekte» LP om ikke så lenge, man får håpe at de har strammet seg opp litt til da.
