Nativity In Black II: A Tribute To Black Sabbath – Takk som byr…

Ozzy Osbourne har selvsagt også klart å snike seg med på platen. Ikke så uventet ettersom dette er den første utgivelsen på Osbournes egen label.

En del av bandene som presenteres her har tydeligvis vært skeptiske til å klusse for mye med originalene. Panteras Phil Anselmo har vel neppe sunget så lyst siden midten av åttitallet en gang, mens Megadeth spiller rett fra noteboken på Never Say Die.

Det eneste bandet som virkelig viser originalitet er System Of A Down som gjør en kanonversjon av Snowblind. De har klart kunststykket å beholde sin svært så spesielle stil samtidig som låten er lett gjenkjennelig.

Ellers leverer Godsmack en god versjon av Sweet Leaf, Soulfly river og sliter i Under The Sun og Monster Magnet drøyer Into The Void ut i det uendelige. Så skjer det noe rart. I stedet for å ro seg sikkert i land skal man begynne å eksperimentere, noe som resulterer i to forferdelige versjoner av Sabbra Cadabra og Iron Man, begått av henholdsvis nu-metal bandet Hed(pe) og rapperen Busta Rhymes. Dette er nærmere en parodi enn en hyllest.

Bortsett fra dette er platen helt grei den, men nå tror jeg det er på tide at disse gamle Sabbath-låtene får en velfortjent hvil etter mange års trofast tjeneste. Kanskje på tide å konsentrere seg om fremtiden, Ozzy?