Knuste Speil – Fin stemning, null futt

Elle Melle er en av Norges mest spilte grupper. Ikke se så overrasket ut. Du har kanskje ikke hørt om dem før, men du har garantert hørt kjenningsmelodien til TV-programmet God Morgen Norge. Låta Frokost På Kafé fra 1998 er Elle Melles største suksess. Noe tilsvarende finnes dessverre ikke på albumet Knuste Speil.

På sitt tredje album beveger Elle Melle seg bort fra visepop, mot funk og den amerikanske californiapopen. Dette gjøres med varierende suksess; musikken er hyggelig og småfengende, og lett å glemme.

Det starter småpent med tittellåta Knuste Speil. Den er behagelig og melodiøs, med fin koring og rutinert gitarføring fra Svein Olav Hyttebakk. Om Du Har Sagt Farvel er nesten litt soulaktig, med sjelfull koring og varme flygeltoner. Tåkelur beholder denne stemningen; alt er behagelig og pent, bandmedlemmene viser seg som habile musikanter, arrangementet er smakfullt, miksen balansert. Samtidig er det lite som fester seg, og Elle Melle minner litt om briten Sting, som på sine eldre dager lager riktig så flink og tekkelig voksenpop.

Samboeren min satte fingeren på problemet da jeg spilte denne platen for henne: «Dette er kjedelig musikk», utbrøt hun. Det får bli mitt fremste ankepunkt mot Knuste Speil; at musikken ikke pirrer og engasjerer. Den er faktisk ganske likegyldig.

Men bare så det er sagt;. Det er ingenting galt med dette albumet, og låtene vokser i alle fall litt etter noen gjennomlyttinger. Med et noenlunde stereoanlegg er det mye godlyd og detaljer å glede seg over. Gutta er også flinke til å variere med andre instrumenter, som saksofon, triangel, gong og dombjeller. Vokalist Odd Erik Ognedal synger på sin sjarmerende (sic) stavangerdialekt, og tekstene er om ikke briljante så i alle fall frie for klisjeer og nødrim. Lydbildet er mykt og lunt, forutsigbarheten virker nesten betryggende, og jeg kommer kanskje til å sette på denne platen når jeg trenger å stresse ned.