Categories: Plater

A Rock In The Weary Land – På det jevne – nok en gang

For undertegnede vil det alltid være en begivenhet når Mike Scott gir lyd fra seg. Det er akkurat som en barndomsvenn du ikke har så mye kontakt med lenger. Men hver gang dere treffes blir du minnet på hvor mye moro dere hadde sammen. Jeg skal heller ikke legge skjul på at det kribler litt ekstra når Waterboys-navnet nå tas i bruk igjen, syv år etter Dream Harder. Selv om dette selvsagt egentlig er Mike Scott som gir ut en soloplate under sitt gamle bandnavn.

Forventningene var ikke skyhøye til denne platen, for både Dream Harder og Scotts to soloplater har manglet den magien som gjorde gamle The Waterboys til en fantastisk opplevelse, enten de spilte rock eller folkemusikk. Likevel var alle disse tre platene gode, solide produkter og det kan man absolutt si om dette albumet også. For Mike Scott er en solid låtsnekrer og produsent, han har med seg dyktige musikere og albumet er selvsagt profesjonelt gjennomført – ut til fingerspissene.

Likevel er det fristende å ta Mike Scotts egne ord i bruk, slik han selv sang på A Pagan Place i 1984: «the thrill is gone». Vi har vel egentlig skjønt det helt siden The Waterboys ble oppløst etter Room To Roam. Mike Scott har hatt sine «golden years», magien er borte og han flyter nå på rutinen. Men denne plata er ikke uten godbiter. Førstesingelen My Love Is My Rock In The Weary Land er en flott og fengende sang som går over i en gospelfinale. Om det er nødvendig å bruke drøyt åtte minutter på den kan dog diskuteres. Men albumets beste låt kommer først, den monumentale rockeren Let It Happen, og det er vel bare her Mike Scott tangerer gammel storhet.

Resten av platen er altså mer på det jevne, det blir aldri dårlig men det blir sjelden veldig bra heller. Det er jo hyggelig at tidligere Waterboy Anthony Thistlethwaite deltar på et par av sangene her, men det er ikke nok til å bringe tilbake mye av den gode, gamle Waterboys-feelingen. Og da er det kanskje sant som Mike Scott selv engang sang: «The thrill is gone, and we’ll never get it back».

Høydepunkter: Let It Happen, My Love Is My Rock In The Weary Land, Is She Conscious? og Crown.

Harald Christian Langaas

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago