Clingfilm – Pregløs debut fra Salvatore

Albumet inneholder én time med instrumentalmusikk, inspirert av syttitalls psych-rock og åttitalls post-rock, ispedd en liten dose electronica. Salvatore har forøvrig album nummer to og tre på papiret allerede; De har satt musikk til en teaterforestilling basert på Oscar Wildes bok The Picture Of Dorian Grey. Og neste sommer skal album nummer tre ut, i samarbeid med medlemmer fra gruppa Tortoise.

Når det gjelder Clingfilm, så blir undertegnede ikke spesielt imponert av det som presenteres her. Det skal etter sigende ha tatt halvannet år å produsere, men allikevel virker sluttproduktet noe uferdig. De fleste av låtene starter egentlig ganske lovende, men når det endelig ser ut til å ta av, så dør det hele i stedet hen!

Det er også et problem at det er relativt vanskelig å skille låtene fra hverandre, ettersom de fleste holder seg innenfor de samme rammene både tempomessig og rytmisk. Dette fører til at man fort går lei, og får mest lyst til å skippe til neste låt sånn halvveis ut i hvert spor (jeg har forøvrig hørt igjennom HELE albumet; bare så det er sagt!).

Clingfilm blir rett og slett ganske dødt i lengden. Og ápropos lengden; Jeg tror albumet hadde falt noe mer i smak dersom spilletiden hadde blitt kutta ned til det halve av hva den er. Godt over en time med lyd krever at låtmaterialet holder jevnt høy kvalitet hele veien, slik at ikke lytteren går lei.

Utvalget på albumet er dessverre ikke av god nok kvalitet til å forsvare den lange spilletiden. Det finnes antydninger til kvaliteter her, men konklusjonen er at Clingfilm er og blir et kjedelig album.