Ny Tid, Ny Strid – Slapp svensk rap…

Blues rapper på svensk og han rapper for det meste om ting som sin egen personlige kamp, kampen han har måttet kjempe for å nå dit han er i dag (med musikken), og om forholdet til venner og damer. De første fem låtene inneholder ikke noe særlig annet enn drøye påstander om hans egen kompetanse som rapper, og om hvilken trussel talentet hans utgjør for andre svenske rappere.»Skrytelåter» kan være kule i seg selv hvis det gjøres på en skikkelig måte. Men når man ikke kan finne noe i musikken som kan tyde på at det er et snev av sannhet i det som blir sagt, blir det ikke fullt så kult. Da blir det mer pult enn kult!

Når det gjelder resten av albumet må det sies at mesteparten av sangene har et budskap. Han klarer å formidle noe, og det står respekt av ærligheten man finner på låter som En Vän og Allt Jag Behöver. På balladen Bli Min blir det litt vel mye. Flåsete kjærlighetserklæringer til en eller annen dame, kombinert med et av de verste eksemplene på halvhjertet produksjon som finnes på hele albumet, blir litt vel mye. Da er sporet Dra Åt Helvete bedre. Dette høres kanskje ut som en spøk, men den minner faktisk ganske mye om Falsk-Mathiesens Fylla Har Skylda, selv om det hos Blues er snakk om parforhold og ikke om fyll. Blues-versjonen er ikke på langt nær like gjennomarbeidet.

Den produksjonsmessige og delvis dancehall-inspirerte trommeprogrammeringen er lievel jævlig død og ellers av dårlig karakter. Dessuten kan bassen såvidt høres (individuelt). Trommesporene er slappe, med basslinjer som knapt kan høres.