Animals, Suns & Atoms – Elektronisk søppel

Etter å ha studert coverinformasjon på det ellers så sparsomt informerende omslaget; fant jeg ‘file under electronic listening’. Med mye skepsis til hva dette kunne være, viste det seg å være en berettiget. Men det hele begynte absolutt ikke så verst. Etter en kort intro, kommer det en ganske bra låt med tittelen All Of The Ants Left Paris.

En luftig og melodiøs låt som med sine minimalstiske rytmer glir fint inn i Lippoks svært så monotone vokal. Vokalisten har et Lou Reedsk stemmeleie, men uten Reeds innlevelse og aggressivitet. Det er vel også greia her, at det hele skal ha en slags ‘chill out’-stemning. Det er ikke akkurat sånn at de pøser på med synther, trommeloops og hip hop-rytmer.

Hele albumet fortoner seg som en endeløs togreise, som jeg neppe ville kjøpt billett til. Jeg har hørt gjennom Animals, Suns & Atoms i håp om å kunne like ihvertfall noe av det. Men det syntes like dødsens kjedelig hver gang. Det eneste lyspunktet er låta jeg nevnte ovenfor, mens resten i følge min musikalske oppfatning ikke burde sett dagens lys.

Det hviler en dyster og trist stemning over hele produksjonen, og for undertegnede virker det som om Tarwater ønsker å være veldig spesielle og kunstneriske. Det hele resulterer dessverre bare i noe som i beste fall kan karakteriseres som et slags Kraftwerk light.

Animals, Suns & Atoms anbefales derfor kun for spesielt interesserte.