It’s A Baby, Baby I Luv You Thing – Røvergløgg bylyd

Det er ikke mer enn fire og et halvt år siden Folk & Røvere debuterte med singelen Astronaut, men det virker mye lenger siden. Bandet fra Grünerløkka i Oslo har etablert sin egen genre med musikk som er lettbent og dvelende på en gang, og har gitt ut fire album og fått en rekke singelhits.

Dette albumet er litt mørkere, litt mindre tilgjengelig og med mer gitar enn tidligere. Dessuten er noen av låtene på engelsk, en overgang som Ulph og de andre mestrer med slentrende eleganse, ja, nesten likegyldighet. Det viser at i motsetning til mange andre norskspråklige band ligger Folk & Røveres tyngdepunkt i selve musikken, ikke i tekstene.

For de som bare kjenner bandet fra sommerhiten Yess! må det være skikkelig sjokkerende å høre It’s A Baby, Baby I Luv You Things førstespor. Med sin duvende, men likevel harde, rytme og atmosfærisk vokal fra Beate Lech er det lett å få assosiasjoner til Portishead. Trommemaskinen fortsetter på OK Historie, som er platens andresingel. «Var jeg dust i fjor, så kan jeg godt være dust i år,» snakkesynger vokalist og låtskriver Ulph tobakkshest.

Tråden plukkes opp på førstesingelen Dust, en dyster og fengende låt hvor Jo Bakke og Morten Jernberg fra Happy Campers bidrar med kassegitar og bass. Sounden er spontan, levende og organisk. I bakgrunnen høres stemmen til Anita Nansy Valderhaug, som snart er plateaktuell med bandet Nansy. Valderhaug har hovedvokalen på den nedstrippete Karma, en låt som er så vakker at den alene er verdt det platen koster i butikken. Et must for de som likte Massive Attacks Teardrop.

På Luvlife synger Ulph duett med nevnte Valderhaug. Isolert sett passer de to stemmene overhode ikke sammen, men helheten fungerer likevel. Mazzy Star med trommemaskin. Ikke alle låtene er like jevne, men alle sporene har interessante momenter i seg. Sex Dager byr på delikate loops, mens TV Nights har med noen vers av Taubes Flickan I Havanna. Hvorfor ikke?

Det går rykter om at dette er Folk & Røveres siste album. La oss håpe at det ikke er sant, men man må beundre de som har mot til å slutte mens de er på topp.