Hittil og Littil – Trygt og trivelig livealbum fra Eidsvåg

Joda, Hittil Og Littil har blitt et trygt og trivelig livealbum. Alle de klassiske gode gamle sangene til Bjørn Eidsvåg er med. Noe annet hadde forresten i grunnen vært rart! Vi finnes blant annet Ingen Vei Tilbake, Alt Du Vil Ha, Auene Dine, Shalala, Tørkje Leva og Eg Ser. Tatt i betraktning at dette skal være en konsertplate har det likevel blitt et forholdsvis rolig album. Publikum kan såvidt skimtes i bakgrunnen i denne produksjonen.

Det hele er servert i ferdigutformet format, og lytteren trenger ikke anstrenge seg mer enn å lene seg tilbake og ta imot den ene forutsigbare låten etter den andre. Men det er likevel, og paradoksalt, nok likevel noe unektelig og sjarmerende med Eidsvågs viser. Mange av sangene har særpreg til tross for sin forutsigbarhet. Tekstene handler i bunn og grunn om det å være menneske, og hvor vanskelig den oppgaven av og til kan være. Det eksisterer ellers mengder med misforstått kjærlighet i Eidsvågs dikting. Menneskelig svikt og motgang blir således skildret på en fortreffelig og sjelden måte. De fleste med et normalt følelsesliv vil kunne kjenne seg igjen i disse sangene, noe som sannsynligvis også er en av årsakene til at Bjørn Eidsvåg har blitt en populær herremann hos folket. Han er med andre ord både ærlig og tilforlatelig lett å forstå, noe som kommer godt fram på denne konsertplata. Dette med ektheten i sangene står ellers gjerne i kontrast til en ellers så rotløs og uoversiktlig verden.

De seksten sporene er mikset av Jørn Christensen i en produksjon som er behagelig og nærmest perfekt sammensatt. På samme tid oppfattes resultatet som noe stillestående i sin uttrykksform; litt innpakket i bomull hvor det er lite som skiller materialet fra et studioalbum.

Det er først på spor elleve at vi hører noe vi ikke finner på studioalbumene. Tørkje Leva hever seg hakket over resten av de andre sangene fordi musikerne improviserer mer, noe som de burde praktisert oftere. Også medleyen bestående av fire spor som dukker opp mot slutten av plata skiller seg ut. Eg Ser er også nydelig utført.

Helhetsinntrykket man sitter tilbake med etter gjennomgang av Hittil Og Littil gir inntrykk av at dette skal være et rolig, stødig og kontrollert livealbum. Innvendingen må være at vi har hørt alt før, for musikalsk blir ikke resultatet hverken spesielt eller altfor spennende. Coveret er er like forutsigbart som musikken, og når rockepresten har preket ferdig, kan publikum ikke gjøre annet enn å si takk – noe sannsynligvis mange nordmenn vil gjøre!