Sims – Tøff og melodiøs støy

Melodisk støy kaller de det selv. Visstnok pleier de å le mens de spiller. Om dette er sant vites ikke, men det er en sprudlende stemning på denne EP-en som viser at bandet brenner for det de holder på med.

I et år hvor få norske artister har oppnådd spesielt gode platesalg, har Sims markert seg sterkt på internett med flere topplasseringer på nedlastningslistene til Freetrax. Da er det kanskje ikke så rart at de nylig har byttet til et mer datarelatert navn enn Void. Som Void har bandet spilt sammen i tre år, og etter flere vellykkede gigs, deriblant som oppvarmere for D:A:D, har stadig flere latt seg begeistre av gruppens musikalske fandenivoldskhet.

I Black & White har Sims en kanonlåt. Den er ekstremt medrivende, med et drivende refreng, drevne loops og seige gitarriff. Jeg overdriver ikke når jeg kaller dette en av årets beste norske låter.

Hemisphere er ikke på langt nær så iørefallende og umiddelbar, men har sine kvaliteter og bekrefter at Sims ikke bare hadde flaks på forrige spor. Her er mye støy, tunge refrenger og en god del Motorpsycho. De to siste sporene er langsommere og mer anonyme, og trekker ned helhetsinntrykket.

Alt i alt er dette en lovende debut fra et interessant band som jeg forventer mye av i fremtiden. De fremstår som ørlite monotone i det musikalske uttrykket, men det skal ikke holdes mot dem ennå. Med denne EP-en har Sims lagt grunnlaget; nå gjelder det å finne flere strenger å spille på.