Categories: Plater

Warning – Bandet med den gode melodi

Billy Joe og hans to kumpaner har blitt voksne med kone og barn og det er tydelig at dette har hatt innflytelse på musikken. Albumet som starter med tittelsporet og førstesingelen er et album som handler mye om det å bli voksen og å ta ansvar, men har også de samfunnskritiske spørsmålene som Billy Joe har tatt opp tidligere. Bandet låter som vanlig utrolig fett, men godlyden har nå en gang bestandig vært en del av Green Days store fortrinn. Vi blir servert gjennomarbeidede og knallsterke poplåter, ispedd både god gammeldags Green Day-punk og sanger av det mer rolige slaget.

Det er ingen tvil om at deres gjennombruddsplate Dookie fra 1994 er og blir både deres kunstneriske og kommersielle høydepunkt til nå, selv om verken Insomniac (95) eller Nimrod (97) var dårlige plater. Warning: har gått tilbake til mye av den samme formelen og fokuset som Dookie hadde, men plata står definitivt også på sine egne bein. Musikken sentreres som vanlig rundt den gode melodi og gutta har denne gangen dempet tempoet noe generelt sett og dessuten skrudd ned gitaren et par hakk. Tittellåta er en snill up-tempo gladlåt som på tradisjonelt Green Day-vis ikke er det tekstmessig sett. Church On Sunday er en herlig liten sang om noe så skummelt som giftermål, mens låter som Jackass, Waiting, Castaway, Fashion Victim og Minority alle er høykvalitets låter slik man ønsker å høre enkel og fengende pop-punk. La meg også framheve albumets avslutningslåt Macy’s Day Parade som er en ukomplisert og henrivende popballade.

I det hele tatt er Warning: et særdeles godt og tett album nesten uten svakheter. Bandet virker stadig å være frampå uten å stagnere på noen som helst måte og søker hele tiden nye innfallsvinkler til musikken sin. Noe som er vanskelig genren tatt i betraktning. Likevel holder gruppen seg innenfor det de kan best, noe som mer eller mindre er Green Day! Det er vrient å peke på et annet band som på samme overbevisende måte gang på gang klarer å opprettholde en så høy standard, spesielt sett ut fra at musikken de spiller neppe kan betraktes som original og nyskapende.

Warning: har blitt Green Days mest gjennomførte album siden 1994 og det kan trygt henvises til hvis du ikke har noe imot musikk som fortrinnsvis er rotfestet i feelgood melodier og et fast og fett lydbilde. Jørum anbefaler.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago