All Those Present – Enstemmig vedtatt!

Gjennom flere plater på det supre uavhengige selskapet Rec 90, har Poor Rich Ones blitt voksne uten å gjøre så særlig mye av seg kommersielt sett. Dette endret seg da de i fjor utga Happy Happy Happy med intensiv konsertjobbing i det store utland, og det ser ikke ut som om dette er i ferd med å endre seg nevneverdig med deres nye EP, All Those Present. Musikken er fremdeles fengslende og viser et band som er stilsikre og vel vitende om hva som låter riktig i sitt lydbilde.

Av de to nye sporene på plata synes jeg Drown (som egentlig er en omskrevet versjon av åpningssporet Shelter fra debutalbumet Naivety’s Star, red. anm.) er den sterkeste med sitt rent delikate arrangement og med en god følelse av flyt i bildet. Habit som er den andre nye låta har et noe mer popsound enn førstelåten, men trekkene til Poor Rich Ones er fremdeles klart til stede. Da først og fremst i lyden av musikken; Man kjenner igjen tonevalgene bandet gjør – og i stemmen til William.

De to neste sporene er tatt fra en konsert på Folken i Stavanger i fjor høst, og gir oss et fint supplement til de leverte studiosporene. Leave er tatt fra From The Makers Of Ozium og ligger nok ganske nære opp til originalen, mens EP-ens siste låt er den nesten ti minutter lange Circular World og den favner både vidt og bredt.

Den toner inn i høyttalerne som en rolig bølge på vei mot strandkanten; Døsende. William svømmer i et rolig akkompagnement styrt av et deilig piano og jeg tar meg i å svinge frem og tilbake på stolen. En stund ut i låten gir de fart og farer av gårde – men ikke på en heseblesende måte. Bandet spiller fremdeles i dønninger, mens William spinner av gårde på en nær pinende frekvens. Hårene reiser seg i nakken under det påfølgende instrumentalpartiet. Mest på grunn av de elektriske gitarlinjene, men også på grunn av flyten; En stil bandet forøvrig holder seg til gjennom hele skiva.

All Those Present EP er kun en forsmak på den nye plata som etter sigende kommer i løpet av høsten. Jeg er litt usikker på om jeg skal gi denne EP-en en stjerne ekstra (liker å beholde den siste snerten av skryt til langspilleren), men den nær guddommelige versjonen av Circular World får meg til å ombestemme meg.

Plata toner ut i en drømmende gitar- og vokalduett og i det en stemme mellom publikummets applaus sier ‘Takk for oss’, ønsker jeg Poor Rich Ones velkommen tilbake. Når som helst!