Confluence – Howdy!

Gruppene hans er sære nok de, men som soloartist kan han bare sammenlignes med en annen særing: Og det er ikke en hvem som helst heller; Beck er nemlig karen vi skal fram til. Da snakker vi om Mutations-Beck og ikke Sex Laws-Beck, for å si det på den måten. For dette er country. I alle fall til en viss grad.

Howes første soloplate, Hisser, var en veldig merkelig sak som jeg fortsatt har visse problemer med å lytte gjennom. Confluence er derimot en langt mer helhetlig plate, og er derfor en fryd for øret. Skal man inn på enkeltlåter er det umulig å unngå baderomsinnspilte Can’t Help Falling In Love (ja, det er den gamle Elvis-svisken det er snakk om!). Her blir Gelb akkompagnert av sine kamerater i Grandaddy. Det er selvsagt ikke de eneste gjestene som dukker opp. En mann med omtrent tjue års fartstid i de mest alternative av alternative kretser, og av mange regnet som en gudfar i de samme kretsene, har nok små problemer med å få litt vennehjelp til sine prosjekter. Vi snakker blant andre om John Parish (PJ Harvey-produsent), Joey Burns (Giant Sand), John Convertino (Giant Sand / Calexico) og jentene fra bandet Candy Prune.

Plata er spilt inn i diverse studioer, men også i baderom, stuer, bandbusser, med mer. Det mest geniale i denne sammenhengen er låtene Vex (Paris) og Vex (Tucson). Den første består av en tilfeldig kar som snakker litt i Gelbs håndholdte opptager i og ved Calexicos bandbuss i Paris. Etterhvert går det over til at Gelb lærer Candy Prune teksten til låta mens de synger den for ham. Vakkert. Den sistnevnte er samme låt i sin helhet, innspilt av Gelb hjemme på badet i Tucson. Helt enkelt genialt.

Jeg vil anbefale denne plata til alle og enhver, men har en guffen følelse av at få vil følge oppfordringen. Derfor sier jeg det sånn at alle som føler at de trenger god sjangersprengende country som aldri låter Nashville bør skaffe seg denne.