Pressure Point – Fristil uten regler

Freestylers blander sine egne b-boy-røtter med big-beat og techno. Resultatet blir en miks av rap og techno, synther, sampler og scratching. Tonen er gjennomført – litt aggressiv og på hugget. Men det hele gjøres med en god innstilling. De tre musikerne lager tydeligvis musikk for å ha det gøy. Slik høres det i alle fall ut når raggavokal og dancehallinnspill forsterker de glade følelsene.

Freestylers leker seg helt tydelig med sjangerblanding, og får det hele til å fungere bra. De technoinspirerte rytmene sikrer grepet om låtene, og skaper en fast ramme. Innenfor den kan gutta leke seg med scratching, rap og morsomme sampler, mens rammen rundt holder det hele på plass. Det hele uten at det flyter over. Noen av låtene peker seg klarere ut som rene technolåter, men elementene av b-boy og dancehall sniker seg stort sett inn over alt. Slik får du sanger som kunne vært old school-hip hop med technorytmer, synthlinjer, vocoders og hele pakka.

Man skulle tro at dette ga en riktig så original blanding, men det gjør det ikke alltid. Ikke så mye som man kanskje skulle kunnet håpe på. Det er nettopp mangelen på originalitet som gjør at Pressure Point ikke kravler seg enda høyere opp på karakterskalaen. På sitt beste er dette en knallopplevelse av god stemning, fine rytmer, gode synthtemaer og alt det som trengs.

Men på sitt verste blir Freestylers lett forutsigbare og uinteressante. Noen av låtene kunne vært laget av de finske Boomfunk MCs, som ble kjent for sin låt med skummelt like navnet Freestyler. Finnene representere vel egentlig på mange måter den blandingen av b-boying og techno man fort går lei av. Og slikt vil vi gjerne ha oss frabedt.

Men som oftest låter Pressure Point helt annerledes og mye bedre enn som så, og det kan vi prise oss lykkelige for. Kjøp dette albumet om du vil ha noe å drikke øl og forberede deg til fest med. Eller legg for eksempel puslespill til den, slik undertegnede gjorde sammen med kjæresten.