Bodily Functions – Jazzhouse; servert kald

Ellers er Herbert også kjent som henholdsvis Doctor Rockit og Wishmountain, alt ettersom hvilke sjangrer han trakterer. Han ble altså satt i housebåsen med respekt ved forrige album som Herbert, og skal nå følge opp. Noe han stort sett også lykkes med.

Noe som slår en ganske kjapt etter at Bodily Functions er satt i spilleren, er at Herbert har jazz som sitt hyppigst brukte tilsetningsstoff på platen. Den klassiske 4/4-takten kranser rundt et jazzaktig sound på flere av låtene. Noen spor, og mer enn andre i I Know, ligger lyden av noe som i minste fall minner mistenkelig om jazz. Slik fortsetter det forøvrig videre gjennom de fleste av de resterende sporene. På andre låter, som Leave Me Now, ligger han tettere opp til mer klassisk house, slik vi blant annet hørte det på Essence fra labelkollega Gerald Simpson i fjor.

Blandingen av kjølig jazz, og enda kjøligere house, er kanskje akkurat det som trengs for å kjøle ned på en herlig varm og sløv sommerdag. Eller kanskje det likevel ikke bare er det? Herbert engasjerer ihvertfall til en viss grad. Flere av låtene her er av helt OK standard, mens flere kan karakteriseres som jevnt over bra.

Noen står derimot bare tilbake som lange, avdempede og farlig uinteressante og følelsesløse bakgrunnsstykker. Det hele med eller uten -ja du gjettet det; kjølig vokal. Hadde det vært mer av det som skiller seg ut som bra, og litt mindre av det som grenser litt for tett opptil det uinteressante, så hadde dette vært en plate jeg kunne anbefalt til langt flere. Men fin er den dog…