Moonlanding EP – Postrock med muligheter

En del av låtene ligger litt for nære kutt fra pionerer som Godspeed You Black Emperor! og Mogwai. Selv om disse låtene er bra utført, blir de preget av den formen man kan kjenne igjen fra disse utenlandske størrelsene. Særlig virker førstesporet Moonlanding laget etter den malen som kanadiske Gybe! laget for en håndfull år siden. Men, noen av de andre sporene på denne EPen er noe friskere og er med på å gi Moonlanding EP et bedre inntrykk enn hva tittelsporet skulle få denne anmelderen til å tro. Da nevner jeg særlig skivas tredje – og korteste låt – Over Copenhagen – som blander bandets kjærlighet for postrock med en solid dose melankolsk indie. Ikke ulikt noe Yo La Tengo kunne servert på en av sine senere plater.

The Low Frequency In Stereo er et i stor grad instrumentelt band som både er i besittelse av den teknikk og det blikk som kreves for å skape god rock av denne frie og improvisatoriske rocken. I stor grad beviser de det på platas lengste spor Desert, som fyller hele side to på denne vinylen. De drar det flytende drivet i dette sporet med seg og oppgraderer det hele tiden med småspennende gitarlinjer. På Desert er det ikke målet som er fokus, men hvordan man kommer seg dit. Det er reisen frem til endestasjonen som er interessant for dette dansk-norske orkesteret. Og de klarer i stor grad å holde på oppmerksomheten min gjennom hele reisen.

Problemet jeg sitter igjen med etter å ha hørt gjennom Moonlanding EP er mangelen på et særs unikt lydbilde. Jeg synes de i stor grad klarer å fange noe som definitivt er verdt å bygge på videre, men enda er de i skyggen av sine utenlandske inspirasjoner. Jeg håper de klarer å rive seg løs fra denne skyggen og klatre ut i solen. De har i hvert fall potensialet.