Hot Shots II – Velsmakende betasuppe

Albumet åpner med den herlige sommersingelen Squares, som i denne redaksjonen ikke ufortjent har blitt utropt til en av årets definitive sommerslagere. Resten av plata er ikke like umiddelbar, men inneholder et knippe nesten like fine sanger. The Beta Band anno 2001 fortoner seg minst like rare som sist gang, men virker å være tydeligere i hva og hvor de vil med musikken sin. Mens lo-fi-begrepet ikke er til å unngå i denne kvartettens nærvær, viser gruppen på samme tid at de har flere strenger å spille på. Ikke minst blir dette tydelig i spor nummer seks (hvis tittel på denne anmelders eksemplar nesten er uleselig grunnet et beksvart IFPI-stempel – men jeg tror låten er navngitt som Broke), hvor bruk av tunge synthbeats kan minne om gode gamle Kraftwerk.

The Beta Band har også et godt grep om komposisjonene sine, på et tilsvarende nivå som for eksempel Eels var i besittelse av på sitt debutalbum Beautiful Freak. Uten sammenligning forøvrig. Gruppen har ellers på ingen måte lagt samplingen på hylla, og benytter kjærkomne og kledelige sekvenser både her og der, som i nevnte Squares (som er bygget opp rundt Gunther Hallmann Choirs Daydream), samt i Human Racing og Dragon.

Hot Shots II er ellers en forholdsvis jevn plate med flere høydepunkter. Åpningssporet er nevnt, mens de påfølgende låtene; Al Sharp, Human Being og Gone, føyer seg alle fint inn i rekken av svevende lette sommerpoplåter av godt merke. Synthbruk og trommemaskiner kommer så tydeligere frem i det elektroniske lydbildet som preger låter som Dragon og Broke, før bandet beveger seg tilbake til sofistikerte Beach Boys-koringer og enkle poptoner gjennom albumets siste del.

Alt i alt et oppløftende og lekent popalbum fra et band som fremdeles kan anses som interessante og nyskapende på sitt eget særegne vis.