Dette er altså St. Thomas’ andre album, som med sin blanding av lo-fi country, pop, visesang og skillingsviser fortsatt høres ut som en blanding av Neil Young og Will Oldham. Denne gangen har han fått hjelp fra blant annet melankolikerne i Ai Phoenix. Noe som høres best i den lavmælte Failure #1.
En av Thomas’ sterke sider som artist er hans vilje til å eksperimentere og prøve ut nye ting. Enten det gjelder instrumentering eller sangteknikk. Hør for eksempel på den lekne Bookstore eller A Nice Bottle Of Wine. Derfor er dette albumet variert og spennende, men med en relativt stor spennvidde.
Resultatet er et stødig og godt gjennomført album, men som på ingen måte er banebrytende. Albumets beste låt er fortsatt Cornerman, for selv om det finnes flere andre sterke sanger her, blir noen av låtene for anonyme.
Selv om ikke alt er like vellykket, er St. Thomas en av landets mest spennende og særegne plateartister for tiden. I alle fall blant de med potensiale til å entre VG-lista. Høstens turne vil sannsynligvis også styrke hans posisjon, for tidligere konserter har vist at han er en live-artist å legge merke til.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…