Pneumonia – Stadig like sterkt

Det var likevel ikke sikkert at man skulle få hørt denne platen i det hele tatt. Lenge lå den på hylla hos ulike plateselskap og støvet sakte, men sikkert, ned. Ryan Adams gikk videre i livet og utga den allerede legendariske solodebuten Heartbreaker. Men, skjebnen ville likevel at Whiskeytown skulle få enda en dag i solen. Og i det plateselskapet Lost Highway ga ut bandets svanesang, var det klart at man på ny kunne glede seg over Ryan Adams’ talent som låtskriver.

For det er først og fremst Ryan Adams vi hører på denne platen. Med et lydbilde som ligger nærmere hans solodebut enn Whiskeytowns kreative høydepunkt Stranger’s Almanac, er det klart at han styrte showet i bandet på denne tiden. En rekke av medlemmene hadde forlatt bandet i det plata ble spilt inn, og dette påvirket nok utfallet av Pneumonia.

Whiskeytowns svanesang ble nok påvirket av en del stridigheter innad i bandet. Dette var nok med på å fjerne noe av den løssluppenheten som preget forgjengerens klassiske låter som Inn Town og Waiting To Derail. Dessuten lider nok Pneumonia også av Adams’ manglende kreative frihet, noe han fikk til gangs på den deilige debuten sin. Med låter som Oh My Sweet Carolina og Damn, Sam (I Love A Woman That Rains) viser han til overmåte hvilken legendarisk singer / songwriter verden har i denne unge mannen.

Men Pneumonia er på ingen måte en dårlig plate. Den fortjener i aller høyeste grad å bli utgitt. Med perler som The Ballad Of Carol Lynn og Sit & Listen To The Rain klarer bandet å mane opp de store følelsene. I My Hometown klarer de sågar å låte som et freidig E Street Band, med en bastardisert Bob Dylan i spissen. På Mirror, Mirror trekker de opp tråder mot The Beatles, før de igjen setter kursen ut på motorveien. Smakfullt.

Med en diskografi som er skremmende jevn er Ryan Adams i ferd med å stille seg opp i samme divisjon som avdøde Townes Van Zandt. Og det virker ikke som om det tar slutt heller. Konserter med mannen på So What! i løpet av de siste månedene har blant annet vist at han er et stortalent som formelig skriver og forkaster låtperler i et langt høyere tempo enn det plateselskapet har mulighet til å følge.

Visstnok er Adams oppfølger til Heartbreaker på vei denne høsten. Med en arbeidstittel som Gold (som forhåpentligvis spenner over to disker), går vi en fin mørketid i møte. I mellomtiden er Pneumonia en aldeles ypperlig reisekamerat.