Kärlek Och Andra Katastrofer – Sex, eventyr og litt dixieland

Carl-Johan Vallgren er nå ute med sin tredje plate i løpet av en håndfull år, og musikeren, fortsetter med å puste frem sine merkelige historier og legger disse frem med rett smakfulle akkompagnement. Denne gangen virker det som om han har valgt det lett dansende soundet fra området rundt det franske kvarteret i New Orleans, for hele tiden vugges og smyges det frem jazz blant ordene til Vallgren.

Det kan være vanskelig å forklare det musikalske galaksen denne svenske mannen reiser rundt i uten å nevne navn som Tom Waits, Evert Taube og Serge Gainsbough. Til tross for at det musikalske lerretet som benyttes til å male historier på virker gammeldags, klarer han å framstå som noe tidløs; evig på samme måte som Cornelis Vreeswijks evne til den dag i dag å appellere til nye generasjoner. Han drar inn folkhemmets visetradisjon, dixielandets jazzoptimisme og varmkokt fransk sensualitet og smelter det hele sammen til en saus med rent forførende kvaliteter.

Vallgren er også kjent som forfatter og har utgitt en rekke bøker på en mange språk (også oversatt til norsk). Det er kanskje derfor at det er i ordbruken han har aller mest å tilby lytteren. Han har sagt at Kärleken Och Andra Katastrofer er en konseptplate om kjærligheten, men ikke på den måten de fleste låtskrivere forteller om den. Snarere velger Vallgren å dra kjærligheten ned på marken for å stikke hull på en del av dens rosa ballonger og heller presentere et begrep på et mer nakent og ærlig vis enn hva de fleste gjør. Men uten på noe vis å miste attraksjonen ved den.

Sangene beskriver både hyllester og hat, og kaster kvinnen mellom himmel og helvete. For eksempel er Hon Är Inte Som De Andra en lekker poplåt (med en fin intro fra blåsere) som står i kontrast til at Carl-Johan på samme tid forteller om kvinnen han tror han har blitt forelsket i: «Jag är på gränsen till ett sammenbrott / Det är flera dagar sedan jag åt – det var ett löskokt ägg, här vid hennes vägg, där jeg ligger med ett stetoskop – och lyssnar till hur hon dammsugar, och diskar och spelar grammofon, skrattar och drömmer, visslar och sjunger – och talar i telefon.»

Men dette er ikke utelukkende en vakker ode til kjærligheten. Det er også en historie om en mann som faktisk slutter jobben, gir opp sitt daglige liv og bryter seg inn i huset (eller livet) til kvinnen. Kun fordi han er besatt av henne. Denne jakten på kontraster preger mye av arbeidet til Carl-Johan Vallgren og som gjøres på en såpass lekker måte at han føres opp i klassen til ordsmeder som Stefan Sundström og Ulf Lundell.

Vallgren representerer, sammen med tidligere nevnte Sundström og Lundell, en form for ‘grand old man’ innenfor svensk rock. Hele hans liv og levnad er vitnemål på nettopp dette. Der Lundell legger seg nære opp mot Springsteen og Sundström, flørterVallgren mer med Nick Caves stilretninger. Det virker nesten som om han setter kurs mot de mer europeiske croonere som ovennevnte Gainsbough. Smektende er det nå uansett. Perfekt for de av oss som har lyst på noe hjertedypt i disse mørke høstkvelder.